1938 Clos des Lambrays Grand Cru, (negociant Michel Couvreur), Burgund
Geir Egil Øien: Nei, det skal ikke være 1983 ☺ . Flott, klar, moden rustrød farge, gedigen pinotnese. Innledningsvis noe metallisk i ettersmaken, det blåser fort over. Lang, intens og fokusert – forbløffende ungdommelig! God ”grip” i strukturen, tydelige tanniner. Blir bare bedre med luft og lett økende temperatur. En nesten ”brandy”-aktig sødme, litt røyk, animalske toner kommer etter hvert – endrer seg masse i glasset. Nydelig og fascinerende vin! (93)
Jens Birch: Gud bedre. En 73 år gammel gr cru burgunder (eller? Her er det noe muffins med tildeling av status som vel skulle være først på 80 tallet?). Og den lever. So very much indeed. Friske bær og blomster! For en nese ? og den utvikler seg fint i glasset. Dæven, at det skulle være mulig. Etter hvert litt sursøt og hint av curry, (men ikke som DRC), og noe dyrisk. Her mener jeg det burde være lov med noen stående ?Hurra!!? rop fra forsamlingen. Det er vel ikke hver dag man drikker 70 år gamle pinots i strålende form? Lauritz på glass dette. Jeg gir 92 p for vin og 94 for opplevelse. Det kan jo ikke bli gøyalere enn dette, kan det vel?
Rune Rake: Jeg har i ettertid åpnet en ny 38 og en 51 fra samme kjeller og 38 oppførte seg likedan som denne. 51 var mye mer konsentrert og lignet en del på 45 smakt i 2010. Hverken 51 eller 45 har noen fellestrekk med 38. Enig med Jens i at Grand Cru statusen virker noe merkelig siden den først ble innført for denne vinmarken 27.04.1981. Antar at flaskene har ligget lagret hos negocianten til etter 1981 for så å ha blitt sluppet på markedet a la Leroy. Jeg fant følgende på nettet "Because it is the land that is classified, rather than the wine, all old stocks of bottles could be re-labeled as grand cru despite being a 1er when harvested and bottled". I dag eier vel Domaine de Lambrays 8,66 hektar mens Domaine Taupenet-Merme har nok land til å produsere mindre enn ett fat (ca 240 flasker) hvert år. I tillegg finnes det to eiere til, Georges Lignier og Jean Raphet, som ikke produserer vin. Dette er jo betydelig mindre enn de 75 eierne som fikk dele vinmarken etter revolusjonen i 1789. Det tok 47 år - og hvor mange møter? - før négociant Joly klarte å samle alle parsellene til ett monopole i 1836, for så å selge til Albert Rodier i 1865. Det virker som vinmarken produserte store viner frem til de fikk merke nedgangstidene på 30-tallet. Familien Cosson fra Paris tok over i 1938 og produserte de berømte årgangene fra 45-55 og senere mer normale viner da enken Renée Cosson lot vinmarken gradvis forfalle frem til sin død i 1977. Kjøperen måtte plante 1/3 av vinmarken på nytt og først fra 1998 begynte vel Clos des Lamrays igjen å lage store viner.
- LES LARRETS er størst med 5,7 hektar og ligger i den bratteste delen. Dette er den historiske delen av Clos des Lambrays - klassifisert som Premiere Cuvée av Lavalle (på samme måte som Bonnes Mares og Clos de la Roche) Vinmarken ligger eksponert for vær og vind og en kald vår kan noen ganger gi vegetale viner.
- MEIX RENTIER er minst med 1,13 hektar i den laveste delen med dypere jord og mye leire. Klassifisert som "Troisieme Cuvée" av Jules Lavalle i 1855. I sesonger med mye regn blir druene ikke brukt til Grand Vin. Domaine Taupenot-Merme har sin vesle parsell her.
- LES BOUCHOTS på 1,99 hektar ligger i den nordlige delen av Clos des Lambrays (nær Clos St Denis). Klassifisert som Quatrieme Cuvée i 1855 av Lavalle - mer en village vin. Mye leire og vin med høy syre.
Øien klarte å snike seg unna kameraet og et googlesøk på "Øien", jaktende etter et passende blinkskudd, kom stort sett opp med bilder av Lene Alexandra Øien. Om det er slekt vet jeg ikke, men det var interessant å lese artikkelen fra 2007, i Norges mest leste avis, der Lene demonstrerte både sangteknikk og boob-shake på VG nett samt at hun derpå uttaler "Jeg gir livet mitt et terningkast 5". Ellers går ikke platedebutanten av veien for å røpe hvor mye brystene veier - 1,2 kilo til sammen! forteller Lene Alexandra til VG Nett. - Kommer du til å forstørre dem enda mer? - Nei, herreguuud! De er akkurat passe. Jeg synes de er perfekt for fasongen min, sier Lene Alexandra som i fjor måtte fjerne det ene innlegget fordi brystet sprakk etter et uhell på fotballbanen. Siden har hun fått lagt inn nytt silikoninnlegg. Jeg takker Geir Egil og Google for at disse nyttige opplysningene nå har lagt seg inn i min slitne harddisk. Skal jeg trekke en parallel til Clos des Lambrays må det være at Lene Alexandra perfekt illustrerer 1945 årgangen mens 1938 minner mer om en ung Kate Moss. Ellers er jeg enig i bedømmelsen til Geir & Jens av 1938 Clos des Lambrays. Klassisk moden pinot nese med mindre skogbunn enn forventet. Renere preg med delikate friske jordbær skiftende mot røde skogsbær og en dash spice. Syrefrisk og imponerende strukturert i munnen med delikat bærsødme og hint av tobakk. Bra lengde med krydret finish. Drikk nå. (92)1981 Richebourg Grand Cru, Domaine de Romanée-Conti, Burgund
Geir Egil Øien: Vakker lys, moden, "høst"-farge tenderende mot appelsinskall/oransje i kant. Superb og overdådig, pur pinotnese, innledningsvis med sopp, jord og røde bær (jordbær), etterhvert kommer klassiske Vosne-krydder à la karri for fullt, og noe røyk. Ekstremt dynamisk nese; slanten i sidemannens glass duftet mint, i et annet (og annerledes utformet) glass var det mørke frukter henimot plommer, og blomsteraktige aromaer, som dominerte. Innledningsvis relativt slank smak som vokste voldsomt med litt luft og økende temperatur; superb balanse med frisk syre pakket inn i nydelig, naturlig fruktsødme, eleganse og økende kompleksitet - laaaang ettersmak. Jordbær igjen. Nesten en touch cognac i ettersmaken, uten at alkoholen på noen måte stikker ut. Denne må være perfekt moden. "Haunting" er et godt engelsk ord som beskriver min opplevelse av denne vinen, som får meg til å fryse på ryggen. Årets vin for meg så langt. (95)
Jens Birch: Jo det kan det altså. En topp DRC (og ifølge de med mer erfaring er det relativt sjelden) kjøpt på spesial slipp på Vika. Jeg mener den gikk for rundt 1100 kroner. Hvis ikke det er persekupp så vet ikke jeg. Denne vinen har alt og litt til. Skifter stadig vekk og er lang som nordnorsk natt (altså i desember, eller juni om du vil. Kommer an på hva du foretrekker ? denne vinen dekker begge). Det er jordbær, det er mint, det er lys frukt, mørk frukt, det er eleganse, det er kraft. Og curry. Et vanlig Vosne krydder visstnok. Ikke paste, men pulver. Jippi!! 95 p
Rune Rake: Endelig en moden DRC. De siste årene har åpenbart en rekke umodne viner fra denne produsenten. Etter min mening er det kun 1992 som kan kalles moden av årgangene fra 1990 og frem til i dag. Jeg tipper at Parker, på samme måte som når han ga La Tache 1961 "hele" 76 poeng, hadde brukt ordlyden "Some tasters dwelled on the intellectual side of this wine, noting it had personality and character, but from a hedonistic point of view it was mediocre, not to mention bizarre." Eller når samme Parker ga 1998 Calera Pinot Noir Reed Vineyard 78 poeng med konklusjonen "The result is an intellectual, but unsatisfying Pinot Noir." 1976 DRC Romanee St Vinant kan kalles en hedonistisk pinot noir. En av de beste vinene jeg har smakt fra DRC, men samtidig likte jeg også 1981 Richebourgs stramme rene og puristiske stil. Det gjør meg muligens til en hedonistisk intellektuell og havner da i samme gruppe som Jahn Otto Johansen. Arne Egge kjøpte også 1981 på polslippet og sendte meg følgende uformelle notat i januar "flott moden stor vin med god kompleksitet/nyansert på duft og smak, utvikla aromabilde mot litt tørka frukt, undervegetasjon, krydder hint av rista kaffi. God friskleik i vinen og tekstur som fløyel, imponerande energi/intensitet og flott lang finish. Dette var kjekt." Det er ikke mye sødmefull frukt i denne vinen, men den er krystallklar, mineralsk, balansert og viser finesse. Silketanniner, bløt tekstur og flott lengde. Jeg tror dog at den nok var bedre for 6-7 år siden og da viste mer frukt. Flott opplevelse. Drikk nå. (93)
1964 Aloxe-Corton 1er Cru Fourniéres, Michel Couvreur (neg.), Burgund
Geir Egil Øien: Litt uklar farge (spontanhentet rett fra liggende stilling?☺), blek klar rød (”rips”) med innslag av orange. Umiddelbart flott sødme på nese med en touch ”tutti frutti”, blir raskt mer klassisk pinot frukt. Bra med tanniner, likevel et mykt og flott helhetsinntrykk. Noe karamellaktig kommer etter hvert, men hovedinntrykket er friskt og med mye knuste røde bær. Forbløffende ungdommelig! (91)
Jens Birch: Brakt inn som contrast/ref og same neg som Lambrays. Den er litt uklar på farge (men burde sikkert stått oppreist lenger). Den er ikke dum den heller, men lider jo litt av å komme etter de to foregående. Noe sjokokaramell. Den er kanskje mer animalsk og dør ut etter hvert, men samtidig er den ung og sprek først. Jeg liker den også jeg, men skulle gjerne hatt mer tid på den. 87 p
 |
| Haug drar nytte av erfaringen fra nylig ammetåke |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar