torsdag 27. januar 2011

St. Lars - trivelig!

Grillrestauranten St. Lars ligger i Thereses gate 45, like ovenfor rundkjøringen på Bislett. Offisielt åpnet de 20. januar klokken 1900. Navnet kommer fra en diakon som levde i Roma (225 – 258) og ble "grillet" på bålet. De ivrige kan lese hele historien HER. Jeg kan ikke huske noen restauranter i Oslo som har tatt konseptet "grillmat" seriøst siden den berømte trylleburgeren på Bollywood i Solligata tidlig på 2000-tallet. Hvordan var så førsteinntrykket?

1) Lokalet er rustikt, meget hyggelig og inngir til ledig og høy stemning. Litt trattoria mikset med brasserie. Svake røykaromaer anes i lokalet.

2) Nyoppusset, men det virker som om lokalet har eksistert i 50 år når man setter seg ned. Det er umulig å få følelsen av et nyåpnet sted og jeg var stamgjest etter fem minutter. Det er ikke ofte det skjer.

3) Det var "stinn brakke" på onsdag og alle 50 sitteplassene var opptatt. Selv om lydnivået var høyt var det lett å kommunisere ved bordet. Det tyder på kløktig støydemping. Merk ingen bordbestilling.

4) Menyen kom raskt på bordet og jeg må innrømme at den varmet et "fett" hjerte. "Tartar av hest", grilla sjøkreps, grilla kveite, St. Lars burger, grilla entrecote, tonkapudding etc. "Comfort food" etter definisjonen: "Food that brings some form or measure of comfort, sense of well-being, or easy satisfaction. Such food choices may consist of the simple and familiar."

5) Vinlisten er på to sider. En miks av de sære og spennende vinene som finnes på markedet blandet med noen få trygge. For meg virker det fornuftig å satse på syrefriske, stramme og rensende viner til såpass mektig mat. Her kommer naturvinene til sin rett. Svære og ekstraherte viner ville blitt veldig tunge til denne type mat. Se vinkartet under.

6) Sverre og Susanne sørger for solid kompetanse og rådgivning når det gjelder vinvalget. La de velge vinene. Jeg tror det lønner seg for de fleste besøkende.

7) Andreas Viestad som står bak stedet var til stede og ruslet mellom bordene med inside informasjon om de forskjellige rettene.

8) Dyktig bartender har de også, med egen barmeny. Prøv "Pan asian" eller "Smoked martini".

9) Søndagsbrønsj med redusert meny (se nederst) fra klokken 12-18. Ser frem til den!

Konklusjon: Et sted å gå for å spise "enkel",  men vellaget smaksrik mat basert på gode råvarer. Noter enkel i hermetegn. Det ligger mye arbeid bak en hedonistisk pommes frites som var dobbelfritert. Vinkartet er også verdt en reise for de som setter pris på viner litt utenfor allfarvei eller du kan safe med en Leoville Poyferre 1996 eller Grand Puy Ducasse 1996.

Jeg har savnet et slikt sted og kommer igjen!


Meny.

Pistolrøykt foie gras på knekkebrød med 
eplekompott. Syrefrisk kompott og flott foie gras.
Knekkebrødet blir litt for hardt for meg. Litt for
mye tekstur. De hadde klart å få sneket røyk ned
i gryta som kom med lokk. Røykaromaene ga
en ekstra dimensjon til retten og kan virkelig føles
i munnen uten at det blir for overdøvende. Bra!

Korrekt vinvalg av Sverre. En ikke altfor
syrefrisk riesling siden eplekompotten har
nok syre. 

Grillet burger - ikke mye slapp og vassen McDonald's her.
Krispy skorpe på potetbåtene og kremaktig tekstur innvendig.
Ikke mange får dette til. De hadde prøvd med trippelfritering,
men gikk tilbake til dobbefritering. Perfekt saltet og et kort
opphold for rosmarinnålene i frityrgryta forsterker aromaene.
Servert med en aioli som for meg gjerne må inneholde mer
hvitløk:) Viestad anbefalte oss å spise den med hendene neste
gang for å få mer aromaer gjennom nesen. Noterer det. Kan
noe forbedres? Jeg tror kanskje at små skåler med spesielt
tilbehør kan sette en ekstra spiss på burgeren. Bollywoods
berømte trylleburger kom gjerne med en 6-7 forskjellige
skåler. Mye arbeid, men godt! Uansett en en flott burger!

2005 Domaine de Peyra er en vin som ville fått
Edward Chr. Falchenberg til å glise. Mer fjøs
enn det finnes nord for Oslo, svakt volatil, syrefrisk,
stramme røde bær, flott lengde. En meget rensende
vin. Det ble litt mye fjøs for Thorsen som er fra Lier,
men jeg likte den. En reise i aromaer sa Viestad.


Tonkapudding med hornstrålesaus. Minnet meg om
en syrlig "panna cotta". Rett og slett godt og skal
bestilles neste gang. Må forske mer på hva hornstråle
er. Jeg tror ikke denne frukten er noe som finnes på
Kiwi:)


Beste matchen der det skjedde noe spesielt
mellom vinen og sausen. En kanelboost!
Noe av de bedre fra Alsace der vinene
gjerne blir for tunge. Her hjelpte faktisk
syren i desserten vinen!


Vinliste side 1

Vinliste side 2

Åpen kullgrill, bygget av Wiggo Finnerud hos Finnerud
Prosjekt Mekaniske Verksted.


Søndagsbrønsj

Sverre - en av de få som mener vinene
bør ligge lenger i kjelleren enn jeg tør!


onsdag 26. januar 2011

Villa Malpensa

Villa Malpensa ligger i via Sacconago 1 I - 21010 Vizzola Ticino og bokstavelig talt bare et steinkast fra Terminal 1 på Malpensa. Dette er et sted jeg aldri har sett omtalt i italienske restaurantguider, men et kryptisk innlegg på en internetside antydet en velfylt vinkjeller. Sist søndag klokken 1230 tok jeg en tur innom med godt tid før Norwegians avgang klokken 1800. Inngangen er pompøs og innredningen likedan selv om tydlige aldringstegn preger bygningen. Etter noen minutters søking etter ansatte fant jeg kokken som så noe sjokkert ut over å få besøk. Han slo på lyset og en ytterst pen sortkledd jente dukket opp fra intet med en enkel meny.  Jeg plukket lynraskt ut noen retter og spurte etter vinkartet som var hele hensikten med besøket. Etter noen minutter kom hun med en massiv bibel på 150 sider. Jeg skal innrømme at jeg så for meg 50-talls Bordeaux og Krug fra 60-tallet gitt hotellets patinerte eleganse som vitnet om fordums glans. Tja, alt var stort sett fra 1997 til 2008 og prisene var 30-40 % høyere enn de burde være, men vil du prøve de store vinene fra Toscana så er det meste som er laget på kartet - Solaia, Sassicaia, Masseto etc.

Maten var bedre enn fryktet og jeg tar gjerne et besøk til. Jeg sitter dog med en følelse av varm vinkjeller og tar gjerne imot input fra andre som har besøkt stedet tidligere eller i fremtiden. Karl Kristian bør jo stikke innom her siden hans fly nesten aldri går som planlagt:)


Ducasse light?

150 sider vinliste!

Blekksprut i en tykk gresskarsaus og ristede gresskarfrø.
Ikke så galt dette. Blekkspruten var litt for seig og sausen
blir vel fruktdrevet mot sjømaten, men jeg forventet heller
ikke stjernemat.

Etter å ha besøkt Giuseppe på fredag var det naturlig å
prøve en av hans viner.
2001 Giuseppe Rinaldi Barolo
Brunate - Le Coste
var klassisk nebbiolo, men svakt
skjemt av varmeskade. Vanskelig å ta med en gang, men
med luft ble dette preget mer og mer tydelig. Synd.

Den største porsjonen Foie gras jeg har fått på lang tid
kom på bordet på en seng av noe unødvendig grønt med
marinerte fiken og dadler samt granateple. Perfekt stekt
og flott kremet tekstur innvendig. Absolutt godkjent.

Fersk ravioli sa reklamen. Det tviler jeg på. Litt for mye
tygg. Fylt med oksekjøtt, tørkede tomater på toppen samt
revet pecorino og olivenolje. Mye smak, men litt klissete
og for mye "deig". Uansett bedre enn det meste av pasta
servert i Oslo med unntak av Karis pastaputer:)

Indrefilet med smeltet gorgonzola og nok spinat til at jeg
kunne ha vært stand-in for Skipper´n. Stekt medium minus
og godt kjøtt! 

Miks av dessertene på kartet. OK, men manglet friskhet.

tirsdag 25. januar 2011

Lille B - førsteinntrykket


En rask improvisert tur innom "Lille B" som er "nye" Bagatelles "andrevin". "Et tidligere chambre separé fra Restaurant Bagatelle er bygget om og brasseriet har fått et rustikt preg" står det HER. Da har ordet rustikt i så tilfelle fått en ny definisjon siste uken. Elegant og hyggelig er førsteinntrykket. Vi bestilte "Porcetta på spedgris" med "Caesar salat". Comfort food. Saftig kjøtt med mye smak og en salat som imponerte. Knasende sprø med plusspoeng for ansjosen som mange dropper i denne salaten. Er resten av menyen på dette nivået så går det bra. Vinlisten var på to sider og jeg håper at det også vil bli muligheter til å velge fra listen i den andre avdelingen. Bortskjemte som man er med dyktige vinkelnere i Oslo så var denne kategorien savnet i dag, men det går seg nok til. Et vinsted må ha fagfolk på dette området! Første flaske av 2006 Dauvissat Chablis Vaillons var oksidert mens den andre var i toppform. Synd at en såpass "sen" årgang fortsatt skal ha denne typen problemer.

Lovende!


Krispy med masse smak.


Vinliste side 1.

Vinliste side 2.

Meny


En "modernistisk" Barolo - smørbukk

Sist torsdag kveld var jeg på en blindsmaking på Locanda del Pilone i Madonna di Como, beliggende i åsen noen km ovenfor Alba. Temaet var veldig løst, men to og to viner ble servert blindt. Luca og Alfredo Roagna var til stede og vi fikk ikke premie for å tippe at noen av deres viner kom på bordet. Det var en vin jeg definitivt vil huske godt fra denne smakingen. Den første vinen var klassisk med rene aromaer av rød frukt og vare florale toner. Pure nebbiolo og den viste seg å være fra Roagna. Det andre glasset åpenbarte den gode gamle "smørbukken". Smørbukk er navnet på en fløtekaramell lansert av Bergene i 1935 som det årlig selges ca. 100 millioner stk. av. Hvordan noen av disse har havnet i flasken med 2004 Paolo Scavino Barolo Bric del Fiasc vet jeg ikke. En sensitiv nese antydet kork og en ny flaske kom på bordet. Samme preget av søtladne fløtekarameller oste på nytt fra glasset. Enrico Scavino har erfaring fra årganger helt tilbake til 1958 og så lager han denne milkshaken? Hans 1989 og 1990 er flotte viner, men i 1993 begynte han med rotofermenter og 100 % barrique og deretter har det vært en rekke katastrofer som i dag er oppbevart under kork.

Noen liker tydeligvis denne vinen, og Antonio Galloni har skrevet følgende: The 2006 Barolo Bric del Fiasc is a dramatic, sweeping wine that bursts onto the palate in a powerful expression of this Castiglione Falletto vineyard. Dark red fruits, smoke and grilled herbs are just some of the nuances that come to life as this imposing, focused Barolo opens up in the glass. Today, the wine is a touch austere, but in a few years the structure should fill out nicely. It is impossible to ignore the sheer pedigree and class here. Anticipated maturity: 2016-2031. 96 points. Jeg har stor respekt for hans vurderinger av de klassiske vinene, men at han kan gi denne vinen 96 poeng uten å nevne fatpreget er for meg en stor gåte. Snakker man "peer group" der en egen gruppe er modernistiske Baroloer med maksimalt fatpreg som et postivt kvalitetskriterium så er jeg uenig i 96 poeng - den burde fått 100.

Vin nummer to fra høyre gjorde ikke saken noe bedre.

Alfredo og Luca Roagna

Novecento


Utmerkelsen TENIMENTI ANGELINI per la Performance
dell’Anno 2009
 fra restaurantguiden L´espresso pryder
inngangen til restauranten.
Novecento vekket interessen sist lørdag med 52 poeng for kjøkkenet i 2011-utgaven av Gambero Rosso samt "Premi speciali" for "Innovazione" i samme boken. En stjerne i Michelin og 16,5/20 i Espresso lovet også bra. Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller å lage noe nytt. "Innovazione" er ikke nødvendigvis noe jeg setter stor pris på i det italienske kjøkkenet, men noen ganger i året bør man undersøke om det finnes "fremskritt" verdt å ta med seg videre. Lokalet er moderne, elegant og designet for stjerner. Upåklagelig sortkledd service på engelsk, fransk og italiensk. Det finnes to menyer - en klassisk og den innovative "Il Gusto del 900". 9 retter inklusive "amuse-bouche" og "pre dessert" er for spinning-kandidater så jeg bestilte tre ekstra. Dette var flere retter enn de fire personene på nabobordene inntok til sammen. Den italienske matkulturen har forandret seg mye de siste 10 årene etterhvert som antallet fuglefrøspisere øker med faretruende hastighet.

Novecento ligger ca 4 km nord for Arona. (1)
Ristorante Novecento - Via Bonomi, 13 - 28046 Meina (NO)

Elegant og "kjølig" lokale.

Menyen.

Brød ble servert med glød. Spesielt variantene smaksatt med
oliven og pancetta var bra, men jeg heller mer og mer mot
den oppfatning at brød kan droppes når antallet retter nærmer
seg 10. Maaemo sin ide om å gjøre brødet til en egen rett
kombinert med hveteøl er faktisk meget bra.

Jeg ventet i spenning på at en innovativ rett skulle komme
flyende inn hengende i en luftballong, men nei. Blomkålkrem,
ett stykke røkelaks og små biter av oliven (Taggiasca fra
Liguria). Røksmaken fra laksen, saltet fra olivene mikset
med den glatte blomkålkremen var en enkel og perfekt
kombinasjon.

Neste rett så også "normal" ut. Et perfekt stekt kamskjell
med norsk sødme på en seng av sellerirotmos og stekte
skiver av svinekjake. Ikke for sprø og heller ikke for "slappe".
Krydret forsiktig med finhakkede nåler fra et nåletre. Sypress?
Lite "El bulli", men en flott rett som kunne ha gått rett inn på
Cru. "Baconskivene" kunne lett overdøvet kamskjellet, men

var nok med intensjon lite saltet. Comfort food!!


Foie gras med et stykke "flyndrefisk" på toppen i en saus
basert på granateple og curcuma (gurkemeie?). Denne
retten skjønte jeg ikke helt. Ingen av de tre komponentene
smeltet sammen og en bitter smak gjorde det ikke bedre. 

Vinkartet finnes på nettet VINKART. Normalt priset, men desverre er nettversjonen totalt utdatert. 1985 Charles Heidsieck "Charlie" Brut til 140 euro var utsolgt og 2006 Domaine François Raveneau Chablis Monts Mains ble erstatteren til 70 euro. Fra en restaurantårgang med ekstrem varme i juli, fuktig i august og flott første halvdel av september med plukking av druene 14.09. Hadde Raveneau ventet lenger mener han at vinene ville ha lignet 2003 og de som plukket etter 25. gir han ikke mye håp. Med mye sjømat på menyen er en fersk chablis, i mangel av champagne eller en moden chablis, et godt valg. 2006 Monts Mains åpnet med østers (ikke østersskall), sjø, lichi og hint av tang. Med en times lufting åpenbarte det seg en svak røktone. Ikke så fet som 2005 i munnen og litt "løsere" frukt. Medium konsentrert med svake vegetale aromaer og medium syre. Bra lengde. Er nok ikke chablisen for de som vil ha en stram stil, stålsyre og knivskarp mineralitet, men heller for de som liker de småfete hvite burgunderne. Drikk nå-2020. (91)


Utenom menyen og kveldens beste rett! Rå reker fra Sicilia.
Feite og ferske med en oljete tekstur. Tagliatelle smaksatt
med tang, noen gram kaviar og små biter av ingefær og 
sjøgress. Flott balanse i retten og perfekt match mot 
chablisen. Noe mer varsom bruk av ingefær og Suckling
ville ropt ut: "I give it 100".

Ravioli fylt med hvit "geitost". For meg et mer smaksrikt fyll
enn den ofte smakløse "kjøttmosen" som er mer vanlig. Biter av
pære og "pulver laget av tørkede urter". Bra, men
smakscontaineren kunne ha vært noe tynnere.

En risotto der havet møter fjellet med kombinasjonen sopp
og kraft basert på tang. Ikke sesongen for sopp i Italia så
japanske shiitake var brukt. Flott balanse, men paprikaen
kunne vært droppet. Igjen fungerer chablisen perfekt til
sjøpreget retten får fra bruken av tang. Skal jeg trekke for noe
så ble det ørlite for salt.

Piggvar, aubergine og en saus basert på kjøttkraft. På toppen
en grønn hatt basert på salt og stangselleri. Jeg lurer på hvor
mange som har spist den? Kun et dekorativt element og jeg
skjønner ikke helt vitsen. Egner seg best til en elegant dolcetto
noe også sommelieren foreslo. Ingen stor rett - grei.

Hjort og blåpotet. Her er man bortskjemt som nordmann.
Ordinær rett. Blåpotet er pent å se på, men heller ikke mer.

Pre dessert. En syrlig pæresorbet over assortert nøttestrø.
Ren smak av pære, syrlig og frisk, bra tekstur fra nøttene.
Sitrongresset på toppen er ok pynt, men hører ikke helt
hjemme. Uansett en flott start!

Syrlig grapefrukt, appelsin og sitron. Igjen en syrlig og frisk
dessert med et noe fetere preg enn pre desserten. Rene smaker
og meget bra.

Vaniljeis i et hav av smeltet sjokolade omkranset av blåbær,
bjørnebær og bringebær. Topp kvalitet på sjokoladen og
en hedonistisk opplevelse. Et glass PX ble servert og det
er ingen dårlig match til flytende sjokolade. Bra!

En siste sitronsorbet for å rense opp! Ren!!

Ok kvalitet på småbitene, men de kan nok bedre.


39 år gamle Matteo Vigotti har mer eller mindre tilbrakt 25 år på kjøkkenet og er utdannet ved Scuola Alberghiera di Stresa med senere erfaring fra Ducasse, Arzak og Adrià. Hyggelig kar som har skrevet kokeboken på bildet under med retter kun basert på skum! I 2004 åpnet han Novecento og studerer man rettene på nettet så har han ikke forandret seg mye. Er kjøkkenet innovativt? Bare dersom man sammenligner med de tradisjonelle trattoriaene. Noen få uvanlige kombinasjoner, utstrakt bruk av "tang" og forsiktig bruk av asiatiske smaksforsterkere kvalifiserer etter min mening ikke til en pris blant de fem mest innovative spisestedene i Italias mest inflytelsesrike restaurantguide. Dette er kanskje fordelen med Italia der selv de minste avvik fra klassiske oppskrifter kan skape oppslag i avisene mens man i Spania knapt har noe som er uprøvd. Et sted å anbefale. Ja, absolutt - Sett sammen en meny av de enkleste rettene basert på fisk og jeg tror det kan bli en stor opplevelse. En lang samtale med Matteo viste at han har "passion". Vinkunnskapen i salen er medium og de fleste av Oslos unge vinkelnere ligger langt foran. Dette er et minus på de fleste gode spisesteder i Italia, selv i vindistriktene skorter det på interesse og kunnskap. Har vi en ny eksportartikkel? :)