Château Sigalas-Rabaud

Et søtt besøk

Laure De Lambert Des Granges Foto: Jan Petter Hagen

Vi møtte en smånervøs Laure De Lambert Des Granges når vi ankom Château Sigalas-Rabaud. I motsetning til alle de andre produsentene vi besøkte så ønsket hun regn. Det hadde vært tørt for lenge og nå måtte det regn til ellers ble det ingen botrytis eller "botrytis cinerea" med hennes ord, men det er ikke så enkelt at det bare kan bøtte ned regn og så får man "noble rot". For mye regn og man får "grey rot" som ødelegger hele høsten. Heldigvis sa værmeldingen at det skulle komme duskregn om et par dager, men som i Norge så er ikke alt værdamene sier sannhet. I 1983 kom faktisk regnet aldri.



Druer som venter på duskregn og botrytis


Vi ble vist rundt i vinmarken, lokalisert mindre enn 500 meter fra berømte Chateau d' Yquem, av den energiske og meget sympatiske Laure og fikk en obligatorisk dose med vingårdens historie. Utgangspunktet var Marie Peyronne de Rabaud som i 1660 ga navnet Château Rabaud til en vingård gjennom et ekteskap. Familien beholdt gården til 1819 da familien Deymes kom inn. i 1864 brakte Henri Drouillet de Sigalas den andre delen av dagens navn inn i historien ved sitt kjøp. Han utvidet eiendommen ved kjøpet av Château Pexiotto i 1880. Vingården ble delt i 1903 for så å bli slått sammen igjen i 1930. I 1949 kom den endelige delingen og man fikk Château Sigalas-Rabaud og Château Rabaud-Promis. Sigalas-Rabaud har den minste vinmarken med sine 14 hektar mot  Château Rabaud-Promis sine 33. Fordelingen av druer er 85% semillon og 15% sauvignon blanc og 6,700 vinstokker er plantet  pr. hektar med en gjennomsnittsalder på 45 år. Laure bruker kun kvinner til plukkingen av druene siden hun mente at menn var altfor raske og brutale. Jeg antar at Stomperud stiller opp gratis neste år for å bevise at dette ikke er riktig. Loven sier at druene må plukkes i minst to omganger ("tries") selv om det finnes år da druene har blitt plukket i kun en runde (2003?).




Vi så mer moderne presser på turen, men fakta er at mange nå går tilbake

til mer skånsomt utstyr.


 



Tidligere ble vinen fermentert I stål- og betongtanker, men nå brukes eiketønner ved lav temperatur (18°). 1/3 av fatene fornyes hvert år og klaring og filtrering utføres før flasking av 2500 kasser av Grand Vin og 600-700 kasser med andrevinen "Le Cadet de Sigalas".

"Tønnerommet" er som et kunstgalleri!!!

Vi var heldige og fikk servert hele ti årganger av husets sauternes siden en britisk journalist hadde vært på besøk dagen før. Vinklubben "DP 96" har som motto å ikke spytte, men siden jeg ikke er medlem ble spyttebakken brukt relativt flittig. Sauternes er kanskje den vinen det er vanskeligst å spytte ut  . . .

Det er meningsløst med lange notater når 10 viner smakes på kort tid. Et fellestrekk var honning og blomster på duft, høy viskositet, ananas, aprikos og sitrus på smak, medium-lav syre, men som regel nok til å skape balanse. Jeg fant et veldig vekslende krydderpreg som er vanskelig å relatere til den lave prosenten av nye eiketønner. Litt av elegansen til de beste vinene fra dette distriktet mangler. Noen hevder at denne produsenten lager "feminine" viner og det skjønner jeg ikke helt.

Château Sigalas-Rabaud  Sauternes.

2008 - Den mest elegante med fin sitrus, frisk, medium spice og bra lengde. (91+)

2007 - Utmerker seg med bra syre og flott lengde og fin spice. Appelsin!! (92+)

2005 - Fatpreget, spicy, appelsin, lav syre. Noe enkel. (86)

2004 - Bedre konsentrasjon enn 05 og hakket mer syre. (90)

2003 - Massiv med meget bra lengde, fet tekstur og flott syre. (93)

2002 - Den mest spicy av alle, hint av rosin, flott syre. (90)

2001 - Kompleks nese, dyp frukt uten å vrke tung, bra syre og flott lengde. (93+)

2000 - Mer elegant stil, mangler litt konsentrasjon, ok syre og bra lengde. (89)

1997 - Honeybomb, medium syre og massiv frukt, flott lengde. (92+)

1995 - Karamell, blomster, konsentert, lav syre, ok lengde. (89)

Jeg vil berømme Laure for en engasjert smaking uten tegn til den omtalte franske arrogansen. Her var det glødende interesse, varme og gjestfrihet.

Foto: Jan Petter Hagen

Smakingen tok slutt ca klokken åtte og vi dro rett til Claude Darroze Hotel og Restaurant som holder til i 95 cours Gén. Leclerc F - 33210 Langon . Stedet har hatt en stjerne i Michelin Rouge i over 30 år og er kjent for en solid vinliste, samlingen av gammel armagnac og sine 15 rom. Vi satt utendørs på den store terrassen og stemningen var meget god.

Laure De Lambert Des Granges hadde tatt med seg en prøveflaske fra sitt siste prosjekt. 2009 La Demoiselle de Sigalas. En tørr hvit Bordeaux laget på 50 % semillon og 50 % sauvignon blanc. Det var tydelig at Laure hadde hatt lange samtaler med sin gamle far for å overbevise han om at det er mulig å lage vin fra området som ikke er søt. Absolutt en bra vin med voks og stikkelsbær på duft. Fyldig i munnen med bra syre og perfekt fatbruk. Mineralsk og en noe varm medium lang finish. Laure vurderte mer fat for 2010 årgangen, men det håper jeg at hun dropper. Drikk 2011-2015. (86)

Hva skal jeg si om maten? Nylund og Bjørnland ligger et godt stykke over dette og burde få to stjerner tilsendt i posten. Som dere ser av bildene så er dette meget enkel mat og det er det absolutt ikke noe galt i, men det manglet en del på smak og litt nytenking er faktisk lov. Noen forsøkte sauternes til østersene uten at jeg registrerte den store gløden. En klassisk kombinasjon på 1800-tallet, men cola-generasjonen har muligens ikke det samme behovet for sukker. Når lam serveres på denne måten da forventer jeg intense smaker, men dette var helt ordinært, nesten ned på nivå med Ekebergrestauranten. Salat på foie gras er det samme som å gi Jahn Otto Johansen kneipp til lutefisken. Grei mat, men en stjerne forplikter.

Crème brûlée laget av foie gras. Heavy.

Hva salat har å gjøre på foie gras skjønner jeg ikke. Generelt skjønner jeg ikke salat.




Må østers fylles opp med alt mulig rart?

Dette klarer de fleste i hjemmet.









Le Entrecote - Paris

Kun et valg på menyen . . .



L'Entrecôte Saint-Germain i 6. arrondissement. Foto Dcollard.



Generalstreiken i Frankrike førte til en improvisert lunch i Paris. En kjenning tok oss med på et av de klassiske stedene, L'Entrecôte Saint-Germain i 6. arrondissement. I 1959 kjøpte Paul Gineste de Saurs en Italiensk restaurant ved navn Le Relais de Venise i 17. arrondissement. Han startet tradisjonen med entrecôte som eneste hovedrett og kreerte en komplisert smørsaus som erstattet det tradisjonelle urtesmøret. Hans etterkommere har startet tre uavhengige "kjeder" som alle har L'Entrecôte i navnet og med etableringer i Barcelona, London, Bahrain, New York samt flere i Frankrike.

Etter en meget enkel salat toppet med valnøtter og en vinaigrette basert på sennep kom stedets eneste hovedrett på bordet. Tre deler; kjøtt; saus og pommes frites. Suveren kvalitet på kjøttet, smakfullt, saftig og mørt. Ok frites, men med så snevert utvalg på menyen burde de ha lagt mer arbeid i dette tilbehøret. En mer kremete konsistens under den perfekte sprø overflaten hadde gitt plusspoeng. Kraftig saus, men ikke for tung. Avisen Le Monde påstår at oppskriften består av kyllinglever, fersk timian, fløte, hvit Dijon sennep, smør, vann, salt og pepper. Kyllingleveren "blansjeres" i pannen med timian til den tar farge. I en annen panne reduseres fløten på lav varme med sennepen og timian blomster. Kyllingleveren presses deretter gjennom en sil og tilsettes fløten. Når sausen tykner monteres smøret sammen med litt vann og vispes glatt før smakssetting med salt & pepper. Oppskriftene er ikke bekreftet av eierene.

Vinlisten er mikroskopisk etter mal fra den første restauranten som stort sett kun prøvde å selge familiens viner laget på Château de Saurs i Lisle-sur-Tarn. Valget falt på 2005 Chateau Le Bourdieu Vertheuil etter ønske fra vår franske vert. Slottet ser ut til å ligge mellom Vertheuil og St.Estèphe. Klassifisert som cru bourgeois i 1932, men ikke inkludert i listen laget i 1978 for deretter å komme inn i varmen i 2003. Cabernet Sauvignon 60%, Merlot 25%, Cabernet Franc 10% og Petit Verdot 5%. Svak nese med mørk frukt og hint av krydder. Medium fyldig, mørk frukt, ok syre og litt for tørre tanniner. Kunne vært lenger. En typisk medium vin. Drikk nå. (81)

Noen vil kalle L'Entrecôte Saint-Germain for en liten turistfelle, men kjøttet og sausen kvalifiserer for et besøk.

Bordeaux i Trondheim

Bordeaux smaking i Trondheim 20.08.2010

Lars Wichstrøm sto for et glimrende arrangement i Trondheim da 11 stykker samlet seg rundt et bredt spekter av viner fra Bordeaux. Godsakene ble servert blindt i seks "flighter" med fire flasker i hver runde fra områdene St. Estephe, Pauillac, St. Julien, Margaux, Pessac-Leognan og Sauternes.

Den mest interessante flasken var etter min mening 1949 Château Montrose som fikk vurderinger fra 75 til 95 poeng. Hva er det som forårsaker en slik spredning? Når jeg tenker tilbake på alle smakinger de siste årene der både gamle og unge viner har vært på bordet så finner jeg følgende fellestrekk:

- Ferske viner har mindre spredning i vurderingene enn viner som er eldre enn 20 år.

- Smakere fra 45 år og oppover med overvekt av ferskvare i kjelleren scorer generelt gamle viner lavt.

- Smakere fra 20 til 35 år som har holdt seg til ferskvare er mer positive til gamle viner.

Nekro(vin)file som undertegnede ser ut til å tolerere aromaer som buljong og sopp dersom de ikke er for dominerende og kan kvantifiseres som "hint" eller "snev". Kanskje har jeg blitt for tolerant? Deretter kommer som regel diskusjonen om vinen har frukt eller ikke og det gjaldt også for 49 Montrose. Spørsmålet er muligens hva som skal være referansgrunnlaget smakeren bør måle en 1949 mot. Andre viner med samme alder eller ferskere viner? For meg hadde denne vinen en klar fruktstrek gjennom hele smaskurven. Det var ikke "gobs of fruit" for å bruke et sitat fra Parker, men nok til å løfte vinen og skape balanse mot syre og gjenværende tanniner.

Konklusjonen er vel den samme som for trøndersodd. Man skal spise veldig mye av den for å kunne klassifisere retten som festmat.

Tidlig på kvelden

2004 Cedric Bouchard Roses de Jeanne Rose de Saignee Creux D Enfer ble servert blindt. Jeg hadde denne champagnen 31.12.2008 og den var da meget vinøs med fyldig rik frukt. Nå har den blitt mye enklere og strammere. Nype og krydder på duft. Ørsmå bobler, nesten skum. Tynn frukt mot rips, bra syre, finstøvete tanniner og bra lengde. Spinkel konstruksjon. Nesten sart:) Drikk nå. (87)



2004 Cedric Bouchard Roses de Jeanne Rose de Saignee Creux D Enfer



2006 Les Plantiers du Haut-Brion Blanc. Stikkelsbær, voks, sitrus og honning på duft. Konsentrert primærfrukt med bra syre. Saftig med bra syre og fint krydderpreg. Bra lengde og fin balanse. Godt potensial, men lite utviklet nå. Drikk 2015-2020. (90)



2006 Les Plantiers du Haut-Brion Blanc og 1986 Domaine de Chevalier Blanc



1986 Domaine de Chevalier Blanc. Kompleks nese med noe som minner meg om en regnvåt plastregnfrakk, marsipan, honning, hint av røk og krydder. Fyldig og glatt i munnen med flott syre og meget fin lengde. Strammer seg opp med luft. 1983 utgaven er hakket bedre. Drikk nå-2020. (92)



Lars har et annet forhold til enkle forretter enn oss andre. Proppfull med
saftige reker og kamskjell.



1982 Château Palmer. Litt for søt frukt både på duft og i munnen. Medium syre og tørker noe på finish. På tur ned? Drikk nå. 85

1978 Château Margaux. Animalsk nese med hint av gasbind og florale toner. Utviklet mørk frukt i munnen med ikke helt perfekt balanse mot tanninene. Noe kort. Drikk nå. De fleste likte nok denne bedre enn meg. (84)

1986 Château Rauzan-Gassies. Kirsebærstein, tobakk, lakris og kaffe på duft. Frisk og saftig i munnen med bra lengde. Svak tørking på finish. Drikk nå. (91)

1986 Rauzan-Ségla. Solbær,hint  fjøs og tobakk samt florale overtoner på duft. Saftige solbær i munnen med bra syre og modne tanniner. Bra lengde. Drikk nå. (91)

1978 Domaine de La Passion Haut Brion. Stram mineralsk nese med hint av tobakk. Intens og godt moden frukt i munnen med modne tanniner og grei lengde. Likte nok denne bedre enn Byklum. Drikk nå. (90)



Sakser inn dette fra et innlegg Lars postet etter smakingen: La Passion ligger inne på Haut-Brion eiendommen, i det nordøstlige hjørnet like ved veien som deler HB fra La Mission. Den har hatt ulike navn, først antagelig Loup-Blanc (hvite ulv), så Haut-Brion La Passion. HB gikk før krigen til rettsak mot alle som hadde HB først i navnet, og vant – derfor ble navnet slik det er i dag. To svigerbrødre drev visstnok eiendommen fra 1930-tallet (?) og fremover ved å låne fasiliteter på HB. Produksjonen var – og er – på ca 2400 flasker (!). Ved endringen av vinloven ble slikt samrøre i vinifikasjonsprosessen ikke lenger tillatt, og fra og med 1979 gikk den inn i Bahans HB (mot at brødrene fikk tilsvarene mengde HB tilbake, kanskje en ikke så altfor dårlig deal). Etter mange rettssaker vant den gjenlevde tidligere eieren, Allary, frem og eiendommen ble skilt ut og nytt anlegg bygd. I 2008 ble første årgang gjenlansert. Direktøren for la Passion døde imidlertid like før høstingen og i fjor døde den siste gjenlevde av de to svigerbrødrene. 2009-årgangen vil skifte navn, igjen, til Allary. PS Château Sainte Anne har gått den motsatte veien og er nå en del av Latour og inngår Les Forts.



1966 Château Haut-Brion. Kokt frukt og mye svisker. Har nok sett en varm kjeller litt for lenge. Fortsatt konsentrert frukt så bra flasker burde drikke godt. (78)



1966 Château Haut-Brion





1996 Château La Mission Haut-Brion. Svakt animalsk nese med antydning til mørk frukt. Saftig i munnen med støvete tanniner og ok lengde. Noe varm på finish. Drikk nå. (87)

1998 Domaine de Chevalier. Fersk nese med svak vanilje, krydder samt skogbunn. Mørk primærfrukt i munnen med ok syre og bra lengde. Noe kjedelig og jeg får sjelden noe ut av ferske viner fra denne produsenten. La den ligge?? (84)

1986 Château Léoville Barton. Sødmefull frukt på duft med lær og lakris. Saftig I munnen med flott lengde og støvete røffe tanniner. Noe varm på finish. Drikk nå?? (89)

1975 Château Bel Orme Tronquoy de Lalande. Moden nese med fjøs, lær og krydder. Stramme solbær I munnen med flott syre og grip. Bra lengde og fortsatt en markant, men godt slipt tanninstruktur. Drikk nå. (87)

1949 Château Montrose. Delikat moden nese med svak solbær, lær, sigarboks og hint av sopp. Meget intens og angripende i munnhulen med særdeles bra lengde. En vin som angriper smakeren og ikke omvendt. Lite vekt i munnen, men det som er igjen av frukt fremstår som en strek gjennom hele smakskurven båret på en rygg av frisk syre. Kontroversiell vin. Drikk nå. (93)

1988 Château Cos d'Estournel. Moden nese med noe søt frukt, røk og tobakk. Rund og moden frukt i munnen med medium syre, modne tanniner og bra lengde. Noe varm på finish. Manges favoritt. Drikk nå. (89)

1966 Château Montrose Magnum. Uten frukt og morken. Dårlig flaske?



1966 Château Montrose



2001 Chateau Musar Magnum, Libanon. Dagens ringer. Svakt varm nese, men likevel delikat stil med tørket frukt og animalske toner. Meget syrefrisk i munnen og nok helt på kanten til svake volatile syrer, men så saftig frukt. Flott lengde. Drikk nå – 2020. (91)

1996 Château Calon-Ségur. Grei vin som ikke stikker seg ut. Mørk krydret nese. Solid i munnen med medium syre og svake tanniner. Drikk??. (88)

1982 Château Beychevelle. Korket.

1985 Château Gloria. Paprika på nese med hint av krydder. Saftig og angripende i munnen med flotte modne tanniner og bra lengde. Ikke verst. Drikk nå. (87)

1989 Château Léoville Las Cases. Mengder av solbær, krydder og hint av stall. Glatt I munnen med bra frukt, medium syre og modne tanniner. Grei lengde. Drikk nå. (89)

1989 Château Pichon-Longueville Baron. Solbær, solbærblad, sjokolade og hint av stall på duft. Frisk og saftig i munnen med solid, rik og dyp mørk frukt. Bra syre og modne tanniner. Kunne vært lenger. Drikk nå-2020. (90)

1989 Château Lynch-Bages. Varmeskadet. Synd da denne normalt er meget bra.

1966 Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande. Moden kompleks nese med sødmefulle kirsebær, tobakk, lær og hint av skogbunn. Fyldig, rund, bløt og sødmefull frukt i munnen. Silkeaktig tekstur. Bra lengde og softe tanniner. Balansert. Drikk nå. (92) 

2001 Château Sainte Anne. Svakt jordlig på duft med et grønt preg. Ikke helt i balanse i munnen med røffe tanniner, noe svak frukt og snev av vanilje. (84) 

1986 Chateau d'Yquem hadde en kork som gikk rett ned i flasken og avsetninger under foilen som signaliserte lekkasje. Flasken kom fra en kjeller med AC og hadde tilbrakt hele sitt liv der. Tynn frukt og thinner på duft var ikke det man forventet. Synd.



1986 Chateau d'Yquem



Til slutt følgende trio . . . .

1983 Château Guiraud (84) , 1990 Château Guiraud (88)  og 1976 Château Guiraud (89). Alle var rike viner med høy viskositet, honningaromaer, rosin, toffee og karamell. De hadde klatret noen trinn på rangstigen med litt høyere syre. Dette er nok ikke min favorittprodusent.

Finito . . .



Christer & Kristian er glade for å slippe oppvasken.



Jacobs Bar & Kjøkken - Naturlig vin

Ikke mange barer, if any, har "Concerto d'Oniss" på glass

En besøk på Jacobs Bar & Kjøkken beliggende i Kong Oscarsgate 44 i Bergen er en nødvendighet dersom du ønsker å følge med på hva som skjer innen "naturlige viner". Topp kjøkken med kokker som lager ærlig mat godt forankret i det tradisjonelle norske kjøkkenet, men med det nødvendige moderne tilsnittet. Retter som ”Bakt margbein og persillesalat”, ”Røyketorsk, kokt egg, pepperrotkrem og flatbrød”, ”Breiflabb med blomkål, vårløk og brunet smør”, ”Kalvebrissel, selleri og hvitløk” og ”Bakt lysing med ristede nøtter, kantareller og risotto” er gode eksempler på dette.

Vinkartet er spekket med viner som går godt til rettene og alle er ”naturlige viner” med minimalt innhold av tilsetningsstoffer. Diskusjonen om denne type viner er ”keiserens nye klær” eller ikke finner jeg lite interessant siden man tross alt selv velger hva som helles i glasset. Smak og finn ut om du liker denne type viner. Blant polet sine 10000+ viner må det også være plass til disse nisjevinene. Sist jeg var innom baren møtte jeg Joseph Di Blasi som kan kalles "Mr. Natural" når det kommer til hans selektive utvalg på vinlisten. Her finnes det ikke en eneste vin i kategorien "masseproduserte viner uten sjel". Utover kvelden ble det åpnet en del ”godsaker” uten dyptpløyende analysering. Et fellestrekk for de fleste naturvinene var friskhet, renhet, syrlig frukt og en intens munnfølelse.

2006 Jean Pierre Robinot ”concerto d’oniss”. Importeres av Non Dos med varenummer 51282 til kroner 229,90 (BU). 100 % pineau d'aunis fra kalkrike vinmarker i Chahaignes, Loire. ca 35 dager skallmaserasjon i glassfibertank før pressing. Spontangjæret videre i glassfiber/ståltank i ca 6 mnd før tapping og usvovlet og ufiltrert. Veldig lys rød på farge som de fleste naturviner. Noe co2 ved åpning som forsvant etter få minutter. Meget ren vin med klare aromaer. Jordbær og rips, mineralsk mot kalk med hint av pepper. Minner litt om Chevillon sine Nuits-St.-Georges på duft. Fruktig og saftig gjennom hele smakskurven og flott angripende syre. Antydning til gjær på smak, men ikke plagsomt. Bra lengde med svak tørking på finish. Intens vin som har godt av matfølge. Tror nok at en time i decanter løfter vinen et hakk til. Drikk nå til 2012? (90)

2009 Jean-Pierre Robinot fêtembulles.  Importeres av Non Dos med varenummer 52369 til kroner 169,90 (BU). 100 % chenin blanc. Et døgn skallmaserasjon før pressing. Spontanfermentasjon i ståltank til det var igjen ca 20g/l sukker; tappet på flaske og fullførte fermentasjon i flaske. Crowncap. Usvovlet og ufiltert. Åpner som sist gang med en nese som minner om en kurv full av gamle sokker. Et par minutter med magisk lufting, hva skal man egentlig med OMO, lokker frem aromaer mot grønne epler med hint av sitrus. I munnen igjen friske grønne epler samt nypresset lime. Små bobler og intens angripende munnfølelse. Mineralitet mot skifer som i de beste tyske rieslingene. Solid tørking på finish. Utrolig frisk og leskende vin. Drikk nå selv om denne kan bli spennende ved lagring. (90)

2006 Bressan Verduzzo Friulano. 100 % verduzzo friulano fra vinmarker plantet i 1990 i Mariano del Friuli, Gorizia. Terroiret forårsaker sakte vekst og dermed en naturlig lav avkastning på ca 4200 kg/hektar (0,9 kilo pr. vinstokk). Druene høstes sent for å unngå bitre tanniner i vinen. Fermentert "sur lie" i 225 liters barrique i 8 måneder og deretter 2-3 måneder i ståltank. Mørk gul/oransje på farge. Laget i en tørr stil, noe som er uvanlig for denne druen i Friuli. Kompleks intens nese med dominerende fersken og varme florale toner. Tørr og frisk i munnen med støvete tanniner, nøtter, sitrus og sjø, bra syre og flott lengde. Beste flasken av de tre jeg har smakt til nå. Drikk nå -2013. (90)

2009 Domaine du cret de Ruyere Beaujolais-Villages Nouveau. Importeres av Non Dos, finnes kun i Polets spesialbutikker. 100 % gamay fra Ville Morgon. Druene ble dekket med ca 4 mg/l SO2 da de ankom kjelleren. 6 uker spontanfermentasjon i ståltank med skall og steiner. Presset og tappet umiddelbart; Beaujolais Noveau - eller " Biojô Nouvo" har de navngitt vinen - men den ble ikke ferdig gjæret før ca 2 uker etter den offisielle B N lanseringen. Druene tilhører Jean Luc Gauthier (dom. du Cret de Ruyere), men vinen er laget av Jean Marc Brignot (Molamboz, Jura). Et par hakk opp fra hva jeg forbinder med denne ferskvaren. Meget frisk og flott beaujolais som ikke lenger er noveau, men som har lagret godt med flott frukt og innslag av syrlige røde bær samt delikat floralitet på duft. Ren, saftig og syrlig vin med flott, presis frukt også i munnen, god konsentrasjon og en markert syrlig finish. Drikk nå, men hvem vet om denne ikke kan lagre godt et par år til. (88)

2006 Domaine des Griottes P’tite Gâterie Anjou, Loire. Importeres av Non Dos med varenummer 51283 til kroner 175 (BU).1/3 pineau d'aunis, 1/3 gamay og 1/3 grolleau fra gamle kalkrike vinmarker. 60 dager skallmaserasjon i glassfibertank før pressing. Spontangjæret videre i glassfiber i ca 6 mnd før tapping. Usvovlet og ufiltert. Særdeles frisk vin med røde bær, fennikel og krydder på duft. Svak fizzy i munnen med solid rød frukt og bra lengde. Forandrer seg til det bedre i glasset. Drikk nå-2012. (87)

2009 Angiolino Maule Sassaia Az. Agr. La Biancara, Gambellara, 20 min øst for Verona, Veneto . 85 % garganega og 15 % trebbiano. Når man googler denne får du til svar: "Mente du Sassicaia?" Dette er definitivt et stykke fra Sassicaia. Angiolino startet sin karriere som pizzabaker og denne vinen kan godt drikkes til en knasende tynn italiensk pizza med reker og annen sjømat. 1,9 g/l restsukker, 20 g/l tørrekstrakt, 5,3 g/l syre og 0,64 g/l volatile syrer. Ingen temperatur kontroll, flasking både med og uten so2. Gylden gul på farge. Gule godt modne epler på duft med innslag av anis og hint av volatil syre. Frisk og intens i munnen med softe tanniner og bra lengde. Drikk nå-2012. (86)

2009 Catherine Marin-Pestel La Treille Muscat Coule Douce Rose, Domaine La Treille Muscate. Padern, Languedoc. Importeres av Non Dos med varenummer 52367 til kroner 149,90 (BU). 60% grenache, 40% cinsault, kalkrike gamle vinmarker. Skallmaserasjon i 24 timer deretter saingée (tapper ut mosten uten å presse druene. Resten blir liggende med skall og steiner og blir til en annen vin). Fermentasjon i glassfibertank. Tappet mars 2010. Usvovlet og ufiltert. Mørkere enn en normal rosé på farge. Floral på nese med bringebær og rips. Fruktig og frisk vin med imponerende lengde og ren og flott frukt. En meget bra rosé. Drikk nå. (89)

2009 Donati Camillo Malvasia. Camillo Donati, Longhirano (15 sør for Parma), Emilia Romagna. Importeres av Non Dos til kroner 149,90 med varenummer 10713 (partiutvalget). Spontanfermentasjon med skall i ca 14 dager, tappes deretter på flaske (ca 10% alkohol) og spontangjærer ferdig på flaske.Crowncap. Sertifisert biodynamisk. Jeg er mer familiær med den fantastiske matvinen Rosso del Bandita som er laget på nøyaktig samme måte, men som er rød. Gul/oransje på farge. Modne gule epler på duft. Skummende i munnen med intens syre og friskhet. Tørr avslutning med svak bitterhet. Drikk nå-2012. (84)

Frank Cornelissen Contadino 6. Importeres av Non Dos til kroner 199,90 med varenummer 61197 (BU). Rosso del Contadino 6 - årgang 2008. Ca 70% Nerello Mascalese, 30% diverse (mange forskjellige!) Spontangjæring med skall og steiner i 550 liters plastkar. Pressing og tapping medio mars. Jeg har aldri helt forstått Frank sine rådyre Magma viner, men Contadinoen er en helt annen sak. I denne årgangen er alt skrudd opp et hakk. Rød frukt og blomster med solid intensitet på duft. Utrolig stram og ren frukt i munnen med angripende munnfølelse. Nesten som en minibarolo. Trenger mat. Drikk nå 2013. (91)


Joseph Di Blasi skjenker den beste eplemosten som er å oppdrive i Norge. Enhver restaurant som bryr seg om et godt alkoholfritt alternativ bør ha denne på kartet. Spildegarden ligger i Øystese, Hardanger og produserer eplemost fra Aroma, Discovery, Gravenstein, Filippa, Summerred og Bramleys Seedling. Dette er ren fruktsaft ,utan tilsetninger (pasteurisert og varma opp til 78 grader). Utrolig syre, friskhet og en meget tørr avslutning. Den mest forfriskende eplemost jeg noensinne har smakt.




Norges beste eplemost

 

 

Gaja Barbaresco Costa Russi 1978

Før de små eiketønnene

Gaja Barbaresco Costa Russi 1978 er spesiell av to årsaker. Dette er aller første årgangen fra denne vinmarken og siste året før Gaja i 1979 offisielt begynte å bruke små eiketønner (barrique) for alle sine barbarescoer. Vinmarken på fire hektar beliggende i en skråning like ved sin mer berømte navnebror ”Sorì Tildìn” ble kjøpt i 1950 og vender mot sydvest, derav navnet Costa. Den ble kjøpt fra familien Russi og slik oppsto ”Costa Russi”.

Sammenlignet med de to andre enkeltmarksvinene, ”Sorì Tildìn” og ”Sorì San Lorenzo” så er ”Costa Russi” mer elegant og tilgjengelig i sin ungdom, men lagrer likevel godt og trenger minst 20 år i kjelleren før man burde åpne den første flasken. Siden Gaja i 1996 deklassifiserte disse tre vinene til Langhe Nebbiolo DOC fra Barbaresco DOCG, for derved å kunne blande inn 5 % barbera, har de fått 12 måneder i barrique samt ytterligere 12 måneder på store eikefat. Fermentasjonen foregår normalt over tre uker i ståltanker med temperaturkontroll.

Tidligere i år smakte vi en del av Gaja sine barbarescoer fra 1979 og det var ingen positiv opplevelse. Alle viste veldig tørre tanniner; de lå nærmest som et trelokk over hva som fantes av gjenværende frukt.

Sist helg åpnet vi Gaja Barbaresco Costa Russi 1978. Felles for alle viner fra Gaja mellom 1958 og 1982 er at korken så og si er limt fast til glasset, men en ”ah-so”-åpner ordnet saken. Veldig mørk på farge med svak brun kant. Intens floral mot fioler på duft med kirsebærstein og svak skogbunn. Saftig og frisk i munnen med stram mørk frukt og snev av tobakk. Meget bra lengde og en snill og svakt støvete tanninstruktur. Flott lengde med frukt hele veien. Det er sjelden å drikke nebbiolo med tilnærmet perfekt modning, men her hadde vi et meget godt eksempel. Drikk nå. (93)

Dette var en helt annen opplevelse enn 1979, men mye skyldes nok kanskje den fantastiske 1978 årgangen eller var det fatbruken som er årsaken? For meg er Gaja sine viner fra og med 1979 og inkludert 1993 for hardt eikede med noen få unntak i 1989/1990. Dagens viner har også fått en solid dose eik, men det føles mer balansert og jeg har tro på at 2004 vil bli bra i 2034. Den som har lever får se.

Champagne, rosé og en chardonnay

Noen viner på Cru

En rask tur innom Cru på lørdag og noen interessante viner dukket som alltid opp fra Espen & Sverre.

NV Champagne Laherte Fréres “Les Clos” Extra Brut ble servert til blodferske Gillardou østers. Importøren Vinarius må få skryt for en sjelden informativ baketikett som kunne fortelle at her hadde produsenten tatt i bruk det som fantes av tilgjengelige druer. 18 % chardonnay, 14 % pinot noir, 18 % pinot meunier, 8 % arbanne, 15 % petit meslier, 17 % pinot blanc og 10 % fromenteau.

Biodynamisk, naturlig fermentasjon i tønner, ingen malo, modning på ”lees” i 6 mnd og deretter 24 mnd i kjelleren. Ingen dosage. Jeg er usikker på hvilke årganger som er basis, men tipper 2005/2006 og kanskje 2007? Dette er en champagne som i stil minner mye om Cedric Bouchard. Ekstremt fruktdrevet nese der du nesten må legge lokk på glasset for å holde jordbærene nede, hvite blomster, sitrus, krydder og hint av banan. Meget vinøs, fyldig og kremete i munnen med super frisk presis frukt og delikate bobler mot skum. Meget lang og tørker svakt helt på slutten.


Komle


Bra kombinasjon til potetkomle, klippfisk & baconvinagrette. Vinen har bestillingsnummer 51642 på polet og koster kroner 409. Løp og kjøp dersom du liker denne stilen. Drikk nå - 2020. (91)

2009 Pardas Sumoll Rosat er en rosé som kan drikkes hele året. Flott nese med sødmefulle gule plommer/moreller, røde bær og svak sitrus. Intens og saftig i munnen med uvanlig bra struktur til å være en rosé selv om 2008 var enda råere både på struktur og syre. Bra lengde med friske epler og rød frukt.

Passer godt til laks/ørret og på Cru denne kvelden til lettrøkt og bakt ørret, tartar, artiskokk, agurk, dill & eplevinagrette. Jeg blir alltid imponert når det opplyses at temperaturen i ovnen har vært 39,5 grader. Dette åpner nye muligheter for bruk av febervarme menneskekropper. Vinen importeres av Vinarius med bestillingsnummer 50729 til kroner 159. Drikk nå - 2020. (88+)



Lettrøkt ørett


2008 Tissot Arbois Chardonnay. I forhold til tidligere årganger så viser vinen bedre konsentrasjon og balanse samt null fatpreg. Delikat nese med epler, snev av cider, smør, mineraler og røkt kjøtt. Flott fylde med fin friskhet og bra lengde. Nok syre til å matche panert norsk brosme, kapers & estragonsmør, knuste erter & aspargesbønner. Vinen importeres av Vinum AS med bestillingsnummer 45294 til kroner 189,90. Drikk nå – 2015. (89+)



Brosme

 

PS . . . Årets Jær Lam, Confit av bog, fyllt lår med pistasj & bakt hvitløk, lammesjy med sennep & olivenolje med jordskokk & mandelpotetterte må prøves før den forsvinner fra Cru-menyen.

Chateau Latour 2009

Konsistent kvalitet

Besøket i Bordeaux ble avsluttet med en rask tur innom Chateau Latour og selv om kalenderen sa mandag så ble det definitivt ikke servert noen mandagsviner. Latour har som de fleste profilerte slott en grundig innarbeidet omvisningsrutine som også der kan virke noe distansert. De første 10 minuttene ble vi overlatt alene med en tv-skjerm der Latours lange ærerike historie flimret komprimert over en eksklusiv flatskjerm. Informativt, men det er fortsatt vanskelig å kommunisere fornuftig med denne boksen.

Elektronisk guide . . . Tja . . .

Tårnet på Latours etikett er et symbol for slottets lange historie og historikerne mener at byggetillatelsen ble innvilget 18. oktober 1331, men det finnes ikke spor etter dette byggverket på eiendommen. Det eksisterende tårnet mener man ble bygget med rester fra det gamle mellom 1620 og 1630. Latour var den første vinen som snek seg inn på auksjonslistene til Christies i London hvor man i 1792 kunne by på 500 flasker av 1785 årgangen. Synd at ingen i min slekt var fremsynte nok til å delta siden prisen var overkommelige 44 shillings. Det er også verdt å merke seg at Latour mellom 1774 og 1824 fikk best betalt for tidlig høstede årganger og mye mindre når druene ble plukket i oktober. På den tiden varte fermentasjonen bare en uke, stilker ble ikke fjernet og i 1816 satte de til sukker for første gang. Nye fat ble brukt, laget av to bøkkere på slottet. Vinen fikk i 1805 ligge så lenge som 6 år i eiketønnene mot dagens 18 måneder. Mellom 1838 og 1850 kjøpte slottet mange nye vinmarker som ble plantet med blant annet syrah for å markere at druene ikke ville bli brukt i «Grand Vin». Tapping på flasker ble mer vanlig etter 1860 og slottet kjøpte 11500 flasker fra "Pointeau" i 1875. Phylloxera slo til i 1880 og omplanting til amerikanske vinstokker startet i 1888, men helt frem til 1900 ble vinen laget kun fra de franske vinstokkene. Først i 1920 ble all vin laget fra US-importen. 1907 årgangen hadde bare 10,7 % alkohol og 1908 ble tilsatt mye sukker.

2 millioner kroner/tønne?

«Grand Vin» er nummer en av Latours tre viner og blir kun produsert fra de gamle vinstokkene i den 47 hektar store vinmarken «Grand Enclos» som omkranser slottet. Gjennomsnittsalderen er ca 40 år, men det finnes noen få stokker som er eldre enn 100 år. Fordelingen er 80 % cabernet sauvignon; 18 % merlot og 2 % cabernet franc/petit verdot. Mange mener at denne vinmarken har det beste terroiret i hele Bordeaux. Nærheten til vann, ca 300 meter fra elven Gironde, er viktig og har skapt følgende ordtak: «Bare vinstokker som kan skue over vann er i stand til å produsere viner av stor kvalitet». Det store varmereservoaret som finnes i elven demper de ekstreme svingningene i temperatur som kan inntreffe i regionen og redusere skadene i forhold til andre slott. 1991 blir gjerne brukt som et godt eksempel da aprilfrosten reduserte avlingene med 70 % i Bordeaux mens «Grand Enclos» kun fikk en reduksjon på 30 %. Vinstokkenes røtter går i tillegg dypere ned enn hos Latour samt at undergrunnen har en sammensetning som sikrer jevnlig tilførsel av vann. Dette er kanskje årsaken til at Latour ofte lager bra viner i off-årganger?

Les Forts de Latour lages av druer fra vinstokker yngre enn 12 år fra "Grand Enclos" samt blant annet fra vinmarker plantet i 1963 beliggende utenfor "Grand Enclos". I tillegg kan enkelte fat fra “Grand Vin” blendes inn dersom de ikke holder tilfredsstillende kvalitet for førstevinen. Første årgang var 1966. Det brukes 50 % brukte fat i motsetning til «Grand Vin» sine 100 % nye fat. Det blir galt å kalle dette en typisk andrevin siden såpass mye druemateriale hentes fra egne vinmarker og kun brukes til Les Forts de Latour. Det er også en tendens til at mer merlot blir brukt i denne vinen og noe mindre i «Grand Vin». Frédéric Engerer har kjøpt en god del vinmarker de siste årene for å øke produksjonen av akkurat denne vinen og det er jo ikke så rart når markedsprisen for 2009 minst vil være ca 1200 kroner. Produserer man 150 000 flasker så blir det jo penger selv om det ikke er «Grand Vin».

Pauillac de Chateau Latour ble introdusert i 1973 og laget også i 1974 og 1987 før den ble en regulær vin fra og med 1990. Denne vinen tar alt som ikke går i de to andre vinene og til å være en «Pytt i panne vin» så holder den meget bra kvalitet.

Noen viner hastig smakt i det elegante smaksrommet før neste gruppe krevde oppmerksomhet.

2007 Les Forts de Latour. Sødmefull nese med solbær og blyant. Veldig rundt og bløt I munnen med litt for varm frukt og noe manglende syre. For all del en bra vin, men nesten litt for soft. Medium lengde og en svakt krydret avslutning. Drikk nå-2017. (87)

2002 Chateau Latour. Avkastning 24 hl/hektar. 74 % cabernet sauvignon; 25 % merlot og 1 % cabernet franc/petit verdot. Jada, jeg har lest om at dette var ”wine of the vintage”. Noe lukket på nese med solbær og grafitt samt hint av krydder. Frisk og saftig i munnen med mørk maskulin frukt, men den mangler noe lengde og tanninstrukturen virker heftig i forhold til frukt. Bør kanskje ligge i kjelleren i påvente av et mirakel? (91)

2009 Pauillac de Chateau Latour. Røffere I kantene enn Les Forts de Latour og «Grand Vin». Mangler noe konsentrasjon og lengde, men er friskere i munnen. Likevel utrolig kvalitet til å være en tredjevin. Drikk 2015-2025. (90-93)

2009 Les Forts de Latour. 62 % cabernet sauvignon, 32 % merlot og 6 % Petit Verdot. Minner mye om en nedskalert versjon av «Grand Vin», men med mer åpen bløt og sensuell frukt. Silkeaktig tekstur og den samme fruktstreken som storebror, men har et svakere midtparti. Flott lengde og perfekt balanse! Drikk 2020-2040. (93-96)

2009 Chateau Latour. 91 % cabernet sauvignon og 9 % merlot. Intens rik nese med mørk frukt der solbær anes i bakgrunnen, knust grafitt, kaffe, anis og fioler. Massiv maskulin konsentrert mørk kjølig frukt i munnen, men perfekt balansert. En tykk fruktstrek følger gjennom hele den lange smakskurven med et ekstremt rikt midtparti. Begynnende krydret kompleksitet anes. Ingen problem å drikke denne nå, men denne trenger tid for å gi alt. På mange måter minner dette meg en del om Monforte og fersk Monfortino. Drikk 2040-2080. (96-100)

En verdig avslutning.

1863 oppe til venstre. Merk type kork.