Monfortino 1947

En annerledes sommervin

Det er noe ved Monfortino som får meg til å tenke på Marlon Brando som Vito Corleone i The Godfather fra 1972. ”I'm gonna make him an offer he can't refuse” er som regel sannheten når jeg sier at jeg tar med en gammel Monfortino til en eller annen middag. Denne kvelden falt valget på 1947. En like legendarisk årgang i Piemonte som i Bordeaux. Et særdeles varmt år gav en meget lav avling for de ca 20 produsentene som tappet Barolo på flasker like etter andre verdenskrig. Saab produserte sin første bil, Al Capone døde og Arnold Schwarzenegger ble fødd, Skeid og Charlton ble cupmestere, Rosenborg tok i bruk Lerkendal og den første transistoren ble laget. Conterno lot seg ikke påvirke og plukket perfekte modne druer til sin Monfortino, som så dagens lys første gangen i 1920, før han gikk inn på kvelden og kanskje hørte låten "I've Got A Crush On You" av Frank Sinatra på radioen. Etter Sigurds nylige besøk hos Conterno kan det muligens hende at Roberto i fremtiden spiller Satyricons King, hvilket også burde være en treffende tittel for Roberto Conterno.

Monfortino er definitivt ”King of Barolo”. Den lages bare i de årgangene Conterno er fornøyd med kvaliteten på druematerialet. Dette har vært tilfellet i 20, 24, 26, 28, 34, 37, 39, 41, 43, 45, 47, 48, 49, 51, 52, 55, 58, 61, 64, 67, 68, 69, 70, 71, 74, 78, 79, 82, 85, 87, 88, 90, 93, 95, 96, 97, 98, 99, 00, 01, 02, 04, 05 og 07. Noen mener at det også ble laget en Monfortino mellom 1912 og 1920, men dette er ikke bekreftet. De som bare drikker årganger og ikke vin bør merke seg 2002 som er regnet som katastrofalt dårlig. Spørsmålet er som vanlig: Hvem plukket etter regnet? 1989 mangler – da haglet det i Cascina Francia vinmarken.

Fra Giovanni Conterno startet Giacomo Conterno i 1908 og frem til 1977 laget de vin basert på kjøpte druer. De første årgangene kom fra druer plukket i ”Le Coste”, Monforte. I 1974 ble Cascina Francia kjøpt og replantet samme år. Bare 4 år etter produserte de den legendariske Monfortino 1978.

Hvordan drikker så Monfortino 1947. Var den like skranten som Saab eller hadde den samme energi som Schwarzenegger? Fra en uåpnet kasse på 12 med orginalt tynt papir rundt hver flaske og all sin tid i samme kjeller var håpet til stede. Bra kork der de nederste en cm forsvant i flasken. Fargen på vinen var som bildet viser av en slik valør at selv Frank Cornelissen kunne ha akseptert den som en av sine ferske naturviner. Uten lufting viste den en maskulin nese med dominerende stall. Med lufting i flasken fikk vi tung gammel tjære, soyasaus og markert muskatnøtt samt flyktige hint av fersk svette. Gaja sitt glansnummer i alle sine foredrag er å sammenligne Nebbiolo med Marcello Mastroianni. I dette tilfellet må Marcello ha vært på en kortere treningsøkt. Etter to timer er vinen mye renere på duft med fortsatt tjære og falmede gamle roser. Neste gang bør decanteren frem. I munnen er vinen myk til Barolo å være. Tanninstrukturen er som finstøv. Bra syre og ikke så volatil som noen andre utgaver har vært. Kanskje en tidlig flasking dette? Bra frukt etter alderen mot nedlagte plommer. Flott munnfølelse og vinen sitter i munnhulen et par minutter. Drikk nå. (93)