Besøk hos Gruaud Larose

Bildet er tatt fra toppen av tårnet.

Ikke rart at mange fryktet Vikingene. Ronny & David.

Bedre sent enn aldri - en kort rapport fra besøket hos Gruaud Larose i august 2010. Forøvrig et utmerket besøk, og et meget gjestfritt vertskap representert ved General Manager David Launay. Noen ganger føler man seg virkelig velkommen, andre ganger blir besøk på vingårder en oppvisning i "branding". David tok oss først på en rask tur gjennom porten og ut i vinmarken på 82 hektar, tilsvarende 55 % av eiendommens totale areal og hele 10 % av St Julien, plantet med 61 % cabernet sauvignon, 29 % merlot, 5 % cabernet franc, 5 % petit verdot og noe malbec. Denne fordelingen stemmer ikke helt med kilder på nettet, men jeg stoler på David. Som hos de andre slottene vi besøkte blir ikke malbec benyttet og andelen merlot går ned mens cabernet øker. 2009 fikk 68 % cabernet og 32 % merlot. "Global warming" er pådriveren for mer cabernet sier David. Forsetter utviklingen som nå vil merlot, en drue som raskt blir overmoden ved høye temperaturer, forsvinne helt i Bordeaux til fordel for cabernet sauvignon - en drue bedre utrustet for å takle det "nye" varme klimaet. Det diskuteres selvsagt hett om dette vil bli til gode for Bordeaux eller om området vil bli et nytt Napa. Vinkonsulent Michel Rolland uttalte nylig følgende på en konferanse: "Global warming can only be good for Bordeaux, allowing for the richer, rounder wines we have seen in recent years". Tja - ikke alle er vel enige med han i dette. Uansett vil vi nok i fremtiden kanskje notere smaksnotater med mindre bruk av deskriptoren "grønn paprika" som ofte forårsakes av pyraziner - mer vanlig i undermodne druer og "ødelegges" ved langvarig påvirkning av sollys.

St Julien har den høyeste andelen av klassifiserte slott av alle kommunene i Bordeaux. De følgende 11 står for nesten 80 % av vinproduksjonen i St Julien: Andrevekstene Château Léoville-Las Cases, Château Léoville-Poyferré, Château Léoville Barton, Château Gruaud-Larose og Château Ducru-Beaucaillou; tredjevekstene Château Lagrange, Château Langoa Barton, Château Saint-Pierre, Château Talbot, Château Branaire-Ducru og Château Beychevelle. Vinene har flott balanse med power fra Paulillac i nord og eleganse fra Margaux i sør. "Quintessential claret" kalte britene kommunens viner.

Tårnet på Gruaud Larose.

Etter en pulsdrivende tur opp den trange trappen til tårnet hvor det ideelt sett burde stått klar en magnum med bobler fikk vi en kort introduksjon vedrørende bygningens historie. På slutten av 1700-tallet var to etterkommere av Joseph Stanislas Gruaud, regnet som grunnleggeren av Gruaud Larose, ansvarlige for å utvide eiendommen til et slott ved namn Fombedeau som ikke lenge etterpå skiftet navn til Gruaud. Den ene var "Magistrate" og den andre "Abbot" og de laget vinene Abbé Gruaud og Chevalier de Gruaud. Politimesteren var rimelig eksentrisk og fikk bygd tårnet for å kunne passe på arbeiderne. Hvert år heiste han et flagg for å markere årgangens karkteristikk. Et engelsk flagg viste at vinen var fast med fyldig kropp. Kom det tyske flagget til syne var det en bløtere vin med eleganse. Det nederlandske flagget symboliserte noe midt imellom. Han var også tidlig ute med å selge vinen på auksjon og solgte den ikke så satte han bare opp prisen. Magistraten døde i 1778 og historien er veldokumentert med flere oppkjøp og deretter oppdeling i mindre slott. Først når negotianten Désiré Cordier kjøpte Gruaud Larose Sarget i 1917 og så Gruaud Larose Faure i 1934, ble slottet Gruaud Larose gjenforent. Dagens eier, Taillan Group styrt av Jacques Merlaut, kom på banen i 1997 etter et mellomspill både av banken Compagnie de Suez og senere velkjente Alcatel-Alsthom som finansierte renoveringen av tønnerommet.

Stomperud vurderer med et fast grep 2010-årgangen til 

36B på hans private skala.

David peker rundt på naboslottene Chateaux Branaire Ducru og Lagrange, men tramper hardt i bakken og påpeker at det 700 000 år gamle jordsmonnet på Gruaud Larose er spesielt med sitt uniforme seks meters godt drenerende lag av grusholdig leire over hele eiendommen som er perfekt for cabernet sauvignon. Noen mener at merloten trives best i den mest leirholdige delen av eiendommen og gir der mer konsentrert og balansert vin. Med 5000 besøkende pr. år finner jeg senere igjen en del av den samme informasjonen på nettet som: "One often says that, for climatic reasons and from its geographical position, the wine from Saint-Julien is being in-between the force of Pauillac and the finesse of Margaux." Siden 1997 har det ikke vært brukt kjemikalier mot insekter i vinmarken. Tre har blitt plantet i "sumpområdet" på eiendommen og insektene førsøkes lurt av feromoner og "sexual confusion technique", en teknikk som ikke bare er kjent blant insekter. Ellers brukes organisk kompost og de har forsket mye på utnyttelsen av finmalt tang både sammen med komposten og også brukt separat under blomstringen for å styrke vinstokkenes motstandskraft. Selvsagt trendy, men absolutt på en positiv måte.

Ikke alt er tilbake til fortiden hos Gruaud. Jeg tok dette bildet fra toppen av tårnet og må innrømme at jeg ikke helt visste hva det kunne være. - Hell gun, sa David. Jeg er usikker på om ikke dette også er litt tilbake til fortiden. Alt rundt 1890 ble det gjort omfattende eksperimenter med å ladde kanoner med krutt, ikke kuler, og fyre løs mot stormbyene i den tro at den fuktige dampen skulle kondensere rundt støvpartiklene og føre til regn. Etter store ødeleggelser på grunn av haglstormer i 1902 og 1903, selv med heftig kanonering, ble de fleste kanonene demontert. Fremskrittet er at kruttet er sløyfet og erstattet med lyd, ikke "Black metal", men sjokkbølger. En eksplosiv miks av acetylen og luft fyres av i den nedre del av trakten og forvandles til en sjokkbølge i konen. Sjokkbølgen, kjennetegnet av en hvislende lyd, går med lydens hastighet inn i den potensielle haglbyen og avbryter "voksefasen" til haglkornene. Den effektive radiusen til kanonen er ca. 500 meter med redusert effekt jo lenger vekk man kommer fra senter. Et radarsystem kan kobles til "Hell gun" for å slippe manuell overvåkning av været. På spørsmål om de oppnådde noe med kanonen var David litt unnvikende. Det stemmer også godt med hva som finnes i faglitteraturen - der finnes det ikke annet enn skepsis og ingen beviser for at kanonen har noen effekt. Kan dette være noe for å skremme vekk ulven? Her ser jeg muligheter for å svi av noen millioner i norsk landbruksstøtte.

Jeg tok bildet inne i en av sementtankene for å være litt orginal.

Etter høstingen av druene og sorteringen er fullført, utføres "cold soak". Hensikten er å utvikle mer kompleksitet og farge gjennom kontakt mellom juice og drueskall over 1-4 dager ved en temperatur under 10 grader. Den lave temperaturen er for å unngå uønsket spontan fermentering. Deretter fermentering i 40 % trefat og 60 % sementtanker. Senere ser opptil 1/3 av avlingen malo i eiketønner før lagring i 50 % nye klassiske barrique i ca. 18 måneder. Lett klaring og filtrering før flasking. Det lages ca. 18 000 kasser av Chateau Gruaud-Larose og 25 000 kasser av Sarget de Gruaud-Larose som ble introdusert i 1986. Et viktig punkt for vinproduksjonen var ansettelsen av ønologen Eric Boissenot, sønn til Jacques Boissenot som begynte å konsultere for Lafite i 1976, Margaux i 1987, Latour i 2000 og nylig for Mouton samt en rekke andre kjente slott. Sønnen begynte å jobbe med faren i 1991 og de er kjent for ikke å ha en utpreget spesiell stil. Den eneste nye teknikken de promoterer er "co-innoculation" som i dag er lite vinpolitisk korrekt siden den ikke lar seg gjennomføre med "naturgjær". Kanskje et løft for et slott som ikke har fått det beste skussmålet fra vinkritikerne de siste årene? Selv husker jeg 1985 som fremragende under en smaking i 2010 mens den anerkjente 1982 desverre var korket. En 1994 fra magnum var klassisk stram og smal med et svakt vegetalt preg.

Lars Søreide inspiserer treverket.

Her et bilde av de 14 stk. 18 800 liter store trefatene som brukes til fermenteringen sammen med sementtankene. Normalt 4-5 fat med merlot, ett med cabernet franc og petit verdot og resten er cabernet sauvignon. Selv om ståltankene er enkle å rengjøre og raskt regulerbare med hensyn til temperatur så mener Gruaud Larose at de ofte finner 2 grader temperaturforskjell i vinen mellom ståltankens senter og periferi. Den noe snodige forklaringen involverer "centrifuge", ståltankens påståtte likhet med et elektrisk batteri, tanniner med høyt innhold av negative ioner og positive ioner i ståltanken. Jeg fikk bare med meg bruddstykker av dette, men de samme opplysningene finnes på nettet selv om jeg ikke helt tar poenget.

Jeg skulle hatt med en blank flaske og gjort et raskt bytte.

Smakerommet hos Gruaud er rikholdig og selv Byklum ville

fått lyst på et lite glass moden claret selv om han nok ville
ha foretrukket 1811.

Man kan kjøpe svært gamle årganger på slottet, men prisene 

er ekstremt høye og selv om flaskenes historie er kjent så

er dette i råeste laget.

I en 100 år gammel bok står det at vinene laget av Gruauad Larose stadig var å finne på bordene til de kongelige og høyadelen og derfor hadde gjort seg fortjent til det berømte slagordet på etiketten: "Le Vin des Rois Le Roi des Vins" (Vinen for konger - kongen av viner). Nå åpnet de ikke for oss en av de to flaskene med 1815 i smakerommet, selv om vi garantert hadde vikingblod i årene og et par til og med kom fra Sunnmøre, men 2008 Chateau Gruaud Larose var morsom nok. "Not a blockbuster" sier Parker og takk for det. Mitt korte notat sier: Ren og veldefinert nese med kirsebær, hummus, fioler og vanilje. Konsentrert, stram og kjølig frukt i munnen med noe fatpreg, men likevel flott balansert og bra dypde. Svake røyktoner, modne tanniner og bra lengde. Drikk 2028-2038. (92+) 2008 Sarget de Gruaud Larose er mer solbærpreget, fioler, knust stein, stall, røffere i kantene, mer krydret, tørrere og røffere tanniner, svakt varmere frukt, bra lengde, men ikke så balansert som storebror. Drikk 2018-2025. (87)

Tid for en lett lunch og David stilte opp med noen flasker innpakket i papir fra kjelleren. Café Lavinal ligger rett ved Château Lynch-Bages i Bages, pl. Desquet F - 33250 Pauillac. Et bestikk i den røde guiden, typisk enkelt brasserie, tre retter til €17.50, velsmakende mat, flott å sitte ute. Ingen tok første vinen blindt som var 2001 Sarget de Gruaud Larose selv om vi hadde hatt ikke mindre enn tre flasker 2006 av samme vin kvelden før. Svakt opulent nese med plommer, krydder og stall. Mørkere frisk frukt i munnen, tobakk, angriper flott i munnhulen, solide svakt rustikke tanniner, bra lengde. Klassisk. Fortsatt ung. Drikk 2015-2020. (86) Neste vin ble servert vår erfarne reiseleder med mange flasker Gruaud på samvittigheten. Etter noen minutter grundig analyse kom første utspill. - En ting er sikkert og det er at det ikke er 1996 Chateau Gruaud Larose. Selvsagt var det den. Ingenting er mer moro enn blindsmaking - the noble art of humiliation - Sødmefull nese med stall, solbær, filoler og krydder. Bløt tekstur, medium fyldig, bra syre, kaffe, sjokolade, solide modne tanniner, bra grip, litt stall også på smak, rustikk stil, antydning til alkohol, bra lengde. Ikke verst. Drikk nå - 2026 (89) Siste vin var definitivt noe eldre. Det viste seg å være 1990 Chateau Gruaud Larose. Svakt sødmefull intens nese med hummus, mørke plommer, sjokolade, hengt kjøtt, tobakk og stall. Mengder av saftig frukt i munnen med flott syre. Perfekt modne tanniner, meget lang, solbær, markert tobakk også på smak og snev av stall. Perfekt balanse. God nå, men et langt liv foran seg. Drikk nå - 2040. (94)

Alltid en favoritt i min diett etter nyttår!!

En stor takk til unge Lars Søreide i Lars Søreide AS for
energisk reiseledelse og flott program! Ring han på 915 68 558
dersom noen ønsker yngre eller eldre årganger av god
Bordeaux!