Château Margaux 67, 61, 45, 34, 29, 28

Etter notatet for Latour a Pomerol 1961 er det vanskelig å få satt noen særlig dypsindige tanker på skjermen om denne lærerike flighten. Jeg besøkte Château Margaux i august 2010 og har flettet inn noe av hva jeg noterte etter dette besøket. Byklum har postet sine notater HER og Heidi Jaksland HER. Det var meget interessant å studere fargen på de enkelte årgangene fra den dypt røde 61 til vinene ble lysere med alderen, inntil 28 slo knockout på fargeskalaen med mørkerødt. En vin for APs neste landsmøte? 29 var for lys og det viste seg at denne flasken hadde blitt ekte "naturvin".

1928 Château Margaux. Etter en smaking av 1928 Rauzan-Gassies i november 2010 skrev jeg følgende om årgangen: 1928 er blant de mest anerkjente i området og nevnes ofte i samme klasse som 1959 og 1961. Varm sommer og da spesielt i august, men også meget bra vær under innhøstingen som startet 25. september. Are Aamot siterer følgende fra en samtale med Michael Broadbent i 2005: "I samtalens løp, kom det frem at 1928 etter hans syn var et virkelig stayer-år, med mange meget sent utviklede, lagringskraftige viner, av solid konstitusjon." Clive Coates hevder at 1928 kanskje kan vise seg å være den årgangen som vil dra mest nytte av lang lagring av absolutt alle årgangene i Bordeaux dog med et lite forbehold om 1870. Det er bare å konstatere at Coates må være inne på noe. Fargen på Margaux 1928 var hva Idol-deltakerne ville ha beskrevet som sinnsyk. 3-4 timer tok det før vinen ga maksimalt. Som med de aller fleste av dette slottets viner er det elegansen som er særpreget både på duft og i munnen. Dette fellestrekket gikk mer eller mindre igjen for alle årgangene. Klassisk nese, men mer 70-talls enn 1928. I munnen hadde jeg nok i starten blindt tippet 90-talls. Mye tobakk, lakris, sigarboks, støvete tanniner blendet med frisk syre. Tre timer lufting ga flott balanse med svak tørking på finish. Denne flasken var drikk 2030-2050. Min eldste ekte fatprøve til nå. (95+)

Thomas Jefferson, USAs tredje president (1801-1809), var tidlig ute og navnga Château Haut-Brion, Lafite, Latour og Margaux som ”first growths” med Margaux helt på toppen. Dette gjorde han lenge før den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner kom i 1855. President John F. Kennedy har nok rett når han i sin tale ved mottakelsen av 49 Nobelprisvinnere til Det hvite hus i 1962 sa følgende «jeg tror dette er den mest ekstraordinære samlingen av talenter av menneskelig kunnskap som noen gang har vært samlet i Det hvite hus, muligens med unntak av da Thomas Jefferson spiste middag alene.» Jefferson bestilte en gang Margaux 1784 med kommentaren, "there cannot be a better bottle of Bordeaux". Med tanke på de metoder som fantes for kommunikasjon rundt 1800 så må TJ ha hatt en vinforståelse fullt på høyde med dagens Masters of Wine og kanskje hakket over? I senere tid har Margaux fått mye omtale i pressen i forbindelse med de berømte "Jefferson flaskene" som med stor sannsynlighet er falske. I 1987 kjøpte Marvin Shanken, suksessfull stifter av Wine Spectator, en halvflaske 1784 Margaux for $30,000. Dette var den femte høyeste prisen noensinne betalt for en flaske vin. Marvin Shanken tok utdannelsen ved University of Miami som den absolutt dårligste i sin klasse noe som kan forklare kjøpet av halvflasker fra 1784, men mangemillionær har han dog blitt. William Sokolin kjøpte en annen "Jefferson flaske", 1787 Château Margaux, og klarte under en meget formell middag å knuse flasken. Tilfeldigvis var den forsikret for $212,000. 1929 Château Margaux kunne godt vært fra 1729 ut fra den meget volatile nesen. Dette hadde vært det perfekte utgangspunktet for en syrefrisk salatdressing. Slottet beskriver for denne årgangen mye flaskevariasjon selv fra egen kjeller.

Château Margaux kan spore sin historie tilbake til det 12. århundre da eiendommen hadde navnet “La Mothe de Margaux” og ble benyttet av kongelige uten at det fantes vinmarker. Det ble først sving på sakene når Pierre de Lestonnac fra 1572 til 1582 bygde om hele eiendommen med fokus på overgang fra vanlige landbruksprodukter til vinproduksjon. I 1705 kunne man lese i London Gazette om det første salget av 230 fat med "Margoose". 1771 var første årgangen i katalogen til auksjonsfirmaet Christie's. Sir Robert Walpoleden (1676 - 1745), den første ekte statsministeren i Storbritannia og førstemann som bar tittelen prime minister, kjøpte fire eiketønner med Margaux hver tredje måned og han gjorde faktisk ikke alltid opp for seg. Kanskje noe mer utagerende enn Bondevik sine sigarer? Den franske revolusjonen bremset utviklingen da Elie du Barry, lord av Margaux, ble et hode kortere og hele Château Margaux ble solgt av de revolusjonære som nasjonal eiendom. Slottets eiendom dekker i dag 262 hektar med 87 hektar vinmarker dedikert til "rødt" og 12 hektar "hvitt". 75 % cabernet Sauvignon, 20 % merlot og 2 til 3% cabernet franc og petit verdot er fordelingen på vinstokkene med en snittalder på ca 40 år. Som hos mange andre slott synker andelen merlot med årene. Sen innhøsting av cabernet sauvignon med bedre modning gjør den bløte merlot andelen unødvendig. 1934 Château Margaux var moden og definisjonen på eleganse og balanse. Som å vandre i en blomstereng med fioler, krydret med hint av kanel og kardemomme samt snev av velhengt kjøtt. Perfekt i munnen og sitter som limt i to minutter. Bløt tekstur brytes med slipte og svakt priklende modne tanniner. Vinen har den berømte fruktstreken gjennom hele smakskurven. Ikke mye å trekke. Drikk nå - 2025. (97)

1945 Château Margaux skuffet litt. Åpnet med svak ketchup som blåste bort og åpenbarte en nærmest burgundersk nese med våt skogbunn og hint av blyant og mint. Syrefrisk i munnen, men mangler frukt sammenlignet med 1934. Svakt metallisk med støvete tanniner. Neppe den perfekte flasken. Drikk nå. (89)

Mellom 1961 og  1977 sier ekspertene at man bør unngå dette slottet selv om enkelte fremhever 1966. Inntil slutten av 60-tallet ble tappingen gjort over en periode på mer enn et år, noe som klart skapte stor flaskevarisjon. André Mentzelopoulos, “En greker i Médoc” var overskriften i Le Monde da han overtok i 1977, ble redningsmannen etter mange dårlige årganger. Blant tiltakene var omplanting av 12 hektar, bedre drenering i vinmarken samt bedre sortering av hvilke fat som skulle brukes i den endelige blenden. 1961 Château Margaux skal være den siste bra vinen fra slottet før 78-årgangen. Også denne trengte sårt luft og skulle vært dekantert i minst to timer. Ketchup ble forvandlet til den reneste eucalyptus med florale toner, lakris og knust stein. Saftig i munnen med varmere frukt enn de eldre årgangene. Spesielt "rykket" vinen gjør fra midten og ut er imponerende. Bedømt ut fra 1934 så trenger denne godt lagrede flasken noen år til i kjelleren. Drikk 2020 - 2040. (94+)

1967 Château Margaux virket umiddelbart korket for så å komme seg, men sent på kvelden var det bare pappkartong. Uansett lå det en grei vin under med for lite frukt til å takle tanninene. Jeg tipper at en perfekt flaske ville ha vist bedre frukt.

Anita og Øyvind

Raumergården Hotel var sterkt representert ved Anita og Øyvind. For insidere har deres hotell en av de mer spennende vinlistene som finnes på norske hoteller. Det perfekte stedet for vininteresserte på seminar. Flott mat lager de også. Raumergården Hotel

Haug så lyset . . .