Samling 06.12.10 - Del 3 - Château Beychevelle vertikal

Château Beychevelle er kjent som Médocs svar på Versailles - en hyllest til slottets arkitektur og flotte hage. Synd at hagens tilstand ikke alltid er proporsjonal med vinens kvalitet. 90 hektar av den 250 hektar store eiendommen er plantet med 62 % cabernet sauvignon, 31 % merlot, 5 % cabernet franc og 2 % petit verdot. Vinstokkene er i snitt ca 25 år gamle, fermentasjonen pågår i 21-24 dager i stål- og sementtanker, vinen får 18 måneder i 50/50 nye og brukte eiketønner, ingen filtrering, men klaring! Ca 25000 kasser produseres av Château Beychevelle og ca 12500 kasser av andrevinen Amiral de Beychevelle. Historien kan spores så langt tilbake at Bernard Ginestet i sin bok "Saint Julien" mer eller mindre hevder at Beychevelle er kommunens "stamfar". Biskop François de Foix-Candale bygde slottet i 1565. Bernard de Nogaret de la Valette utvidet bygningene i 1644 og gjorde viktig arbeid i vinmarkene. Etienne-François de Brassier arvet slottet i 1717 og viderførte arbeidet med vinmarkene. Resten av historien kan leses i detalj HER. Som med mange andre slott eies i dag Château Beychevelle av et investeringsselskap, i dette tilfellet forsikringsselskapet Grands Millésimes de France som igjen eies av GMF (53 %), japanske SUNTORY (37 %) og det belgiske forsikringsselskapet ETHIAS (10 %). Når "storkapitalen" kom inn i 1984 førte dette til en nødvendig oppgradering av vinmarkene og produksjonsl

injen.

Vi smakte noen presumptivt gode årganger samt noen som mildt sagt kan regnes som "off-årganger". Korte notater.

1996 Château Beychevelle - Stram rød frukt og paprika på duft. Sursøt spicy medium fyldig frukt, tynn på midten, toba

kk, bra syre, medium+ lengde med tørr avslutning. Drikk 2015 - 2020. (85)

1988 Château Beychevelle - Svakt varmere rød frukt på duft med varme florale toner. Noe vegetal medium fyldig mørk frukt, bitende i munnen, grønn paprika, litt for tørre tanniner, medium lengde. Mangler nerve. Drikk nå. (85)

1986 Château Beychevelle - Delikat og elegant nese med luftige aromaer av ferske solbær, mandelessens, svak stall, paprika og tørkede urter. "Hill of Grace" burde studere denne vinen. Saftig mørk frukt, perfekt syre, mineralsk, sjokolade, kaffe, modne tanniner, meget lang. Drikk nå - 2015. (94)

1982 Château Beychevelle - Intens floral på duft med svakt varm rød frukt og hint av blyantkvess. Saftig sursøt mørk frukt, balansert, solid tanninstruktur, finkornede tanniner, flott lengde. Drikk nå - 2015. (91)

1978 Château Beychevelle - Stram floral nese med hint av paprika, urter og lær. Stram sursøt mørk frukt, medium fyldig, bra balanse, pen syre, tobakk, mineralitet mot knust stein, snille tanniner, medium+ lengde. Drikk nå. (88)

1976 Château Beychevelle - Svakt varm frukt på duft med hint av sopp og grønn paprika. Bra konsentrasjon, flott syre, bitende i munnen, heftige modne tanniner, knust stein, kunne vært lenger. Drikk nå. (85)

1972 Château Beychevelle -Elegant nese med kjølig stram rød frukt og hint lær og tobakk. Mangler konsentrasjon, spicy, kjølig sursøt frukt, softe tanniner, overraskende bra lengde, bra syre. Er et stykke unna Byklum på denne. Drikk nå. (82)

1967 Château Beychevelle - Frisk nese med solbær og paprika. Medium fyldig stram rød frukt, rips, sursøt, det er sting i denne, medium+ lengde, Mähler-Besse lagring har nok gjort denne friskere enn normalt, får nekro tillegg. Er et stykke unna Byklum på denne. Drikk nå. (85)

1959 Château Beychevelle - Elegant floral ren nese med stram rød frukt og hint av tobakk. Sursøt stram frukt med bra fylde, bra syre, nedslipte tanniner, knust stein, medium+ lengde. Drikk nå. (88)

Konklusjon: Jeg er ikke helt overbevist. Generelt er vinene for lite komplekse. De er rene, stramme og kjølige, men mangler nerve og spenst. 1986 viser dog at terroiret er bra og at Château Beychevelle kan få det til når alt stemmer.

Beliggenhet

Médocs svar på Versailles.

Karl Kristian & Øivind ser ikke helt overbeviste ut.

1959 - 1972 - 1976

"Bog av Fjellgris" - "Fast food"

En tur på "Bondens Marked" lørdag formiddag har blitt obligatorisk. Stadig nye produkt dukker opp og denne gangen fristet Brimi Sæter med "Bog av Fjellgris".

Følgende kan sakes fra websiden: BRIMI SÆTER

Sætergris
Vi får mykje myse som blir eit restprodukt frå ystinga når ostemassa er tatt ut. Dette er fin mat for grisane. Grisene går fritt på fjellbeite og får litt ”bygg-grøype” i tillegg. Vi leverar ca 10 grisar som nisjeslakt om hausten. Her sel vi halve slakt, evt ferdig oppdelt og pakka. Juleribba av sætergrisen har for oss blitt eit av høgdepunkta i jula. Det vi ikkje sel til kundar brukar vi til servering på setra. Skinkene sender vi til Vidar Heggebotten i Skjåk som lagar spekeskinker som vi serverar og sel 2 år etter.

Ta kontakt om du er interessert i å bestille sætergris!

Kokken
Eine verten, Hans Brimi er kokk og ansvarleg for maten på Brimi Sæter. Hans gjekk læretida si på Fossheim Turisthotell, der Arne Brimi var kjøkensjef den gongen.  Hans var med og vann Norgescup for lærlingar i 1996 og tok bronse i Nordisk Mesterskap for lærlingar same år.

I tida på Fossheim vart det mange spennande og lærerike oppdrag, bl.a i Moskva, Praha, Hamburg, Abu Dhabi og Dubai.

Arne Brimi sin filosofi ”Naturens Kjøken” er også grunnleggande for maten på Brimi Sæter der råvara , tradisjon og kultur er viktige stikkord. Vi har som mål å servere tradisjonsmat på ein måte som passar tida vi lever i, der lokal mat og råvarer frå garden står i sentrum.

BRIMI FAST FOOD

96 kroner for 480 gram - holdbar et par uker i kjølskap

Bestilling/forespørsel: post@brimi-seter.no

tlf: (+47) 911 37 558  & (+47) 905 00 870

epost Hans: ha-brimi@online.no

epost Ola: ola@brimi-seter.no

Bog av Fjellgris

Sellerirotpure fra O. Fjelberg

Skjær stykker med tykkelse på ca 2 cm. Stekes ca 2 minutter på hver side med ørlite smør i panna. Perfekt tilbehør er Oslos beste "take away" sellerirotpure fra O. Fjelberg, Bygdøy Alle 56.

Fjellgrisen er "fast i fisken" og har tydelig fått lov å bevege seg, men er også utrolig mør. Smaker nesten litt "vilt" og spesielt fettranden er utrolig smaksrik. Ypperlig til en syrefrisk sellerirotpure!

Vinmatch for meg er en fersk riesling spätlese som har fått minimum en dag i kjøleskapet i åpen tilstand.

Det tok 6 minutter å lage dette inklusive oppvarming av panna - Hva skal man med McDonald's?

Den ene burgeren er 12 år eldre enn den
andre. Hvilken?

A NUTRITIONIST has kept a McDonald's hamburger since 1996 to illustrate its nonexistent ability to decay.

Wellness educator and nutrition consultant Karen Hanrahan posted pictures of the burger on her website.

Aside from drying out and bit and having "the oddest smell," it apparently hasn't changed much in the past 12 years, she says.

The McDonald's hamburger on the right is from 2008; the one on the left is from 1996. And they both look fairly edible.

Samling 06.12.10 - Del 2 - Mouton 21, DRC Richebourg 69, d´Yquem 67

Del 1 omtalte "Henschke Shiraz Hill of Grace" i tre årganger. Disse vinene ga de fleste assosiasjoner til Holmenkollen, blåbærsuppe, skirenn og gløgg. Det kan selvsagt diskuteres hva som er best i kulden og mange foretrekker buljong. Vi fikk denne kvelden servert en av de mer eksklusive buljongene. 1969 Domaine de la Romanée-Conti Richebourg. Allen Meadows skriver følgende i januar 2004 : "This is a wine that I've had the privilege of trying many times over the years and it is now in a state of graceful decline. The nose is now completely composed of secondary aromas emphasizing caramel and lots of sous bois followed by flavors that are rich and nicely defined but thinning a touch relative to even 5 years ago." Jeg kan bare bekrefte at "now in a state of graceful decline" var riktig og seks år etterpå er Richebourg 1969 nede på sletta i Holmenkollen etter en landing bedømt til "not so graceful". Jeg tror definitivt at lagringen av denne flasken har bidratt sterkt til en akselerert utvikling fra skogbunn og karamell mot ren buljong, men hadde jeg hatt flere flasker i kjelleren av DRC 69 da hadde jeg fjernet korken rimelig raskt. Desverre vil nok mange av disse flaskene sirkulere rundt på auksjoner i det uendelige inntil en buljongelsker får det høyeste budet. Drikk nå. (55) 1959 Patriarche Vosne-Romanée kommer fra firmaet Patriarche grunnlagt i 1780 og kjent som "négociants-éleveurs" og "propriétaires récoltants". Det vil si at de både handler med vin, produserer vin, er eiere av vinmarker og lager vin. Besøker du firmaet i Beaune kan du betale for en omvisning i kjelleren som strekker seg over hele fem kilometer med eldgamle tunneler og millionvis av flasker. Patriarche har desverre ikke det beste omdømmet blant vinentusiaster, men denne flasken hadde både bra fyll og farge. Hard og ugjestmild samt noe syntetisk  på duft med snev av jordbær, tobakk og fioler. Tynn og svakt varm frukt, drueskall, medium syre, svak bubblegum, snev av jern, hul, medium lengde. Drikk nå. (79)

FAKE OR NOT FAKE?

Neste flaske var antatt å være 1921 Mouton Rothschild. Etiketten var skrapet i filler til det ugjenkjennelige, men man kan skimte deler av navnet på et slott som kun kan være Mouton Rothschild ut fra de bokstavene som står igjen. Årgangen viser klart 19 med noe som ligner på 1 til slutt og legger man godviljen til kan tall nummer tre være 2. 

1921???????

Etiketten var en håndskrevet lapp fra det berømte "The Connaught Hotel" i London. Nå kunne man selvsagt tenke seg en gjeng med glade "partysvensker" som har hatt det veldig moro på hotellrommet etter en fuktig kveld julen 2009, men det er flere tegn som tyder på at dette var en ekte flaske. Forfalskninger av dyre viner har stort sett blitt utført i større utstrekning de siste 15-20 årene og jo eldre lappen er, jo større sannsynlighet er det for at flasken er ekte.

• The Connaught Hotel har hatt telefonnummeret 020 7499 70 siden 01.06.1999. 
• 16.05.1995 på PhONEday ble de tildelt 0171 499 7070 . 
• Det store skiftet skjedde i mai 1990 da nummeret ble 071 499 7070. 
• Før den tid var nummeret som vist i øverste venstre hjørne, 01 499 7070.

"Area Code" eller "STD code" 01 for London ble innført i desember 1958. Man kan da med stor sannsynlighet si at lappen ble skrevet mellom 1959 og 1990. 

Øverst til høyre står det Chataigne London W.1. W1 er "postcode" for det området hotellet ligger i og tallet 1 - for hovedpostkontoret i sonen - ble innført i 1917. I dag er postnummeret W1K 2AL der W1K står for distriktet Mayfair (north) og Grosvenor Square.

"Chataigne" som er fransk for kastanjenøtt lot seg ikke google og jeg mailet hotellets Director of Public Relations, Paula Fitzherbert og spurte om dette kunne være navnet på en restaurant som en gang hadde holdt hus i hotellet og om hun kunne hjelpe meg med å finne ut når den eventuelt stengte eller byttet navn. Jeg venter fortsatt på svar og får oppdatere innlegget dersom hun tar seg bryderiet med å sende en mail.

Noe for masterchef og kriminaltekniker Ronny?

Hvordan var så vinen? 1921 Mouton Rothschild eller hva det nå måtte være viste ingen tegn til oksidasjon. Meget ren rød frukt på duft med vare florale toner. Stram og slank i munnen, rips, flott syre, sursøt, medium lengde, fortsatt oppegående finstøvete tanniner. En minimalisitisk vin. Aanerud var mer positiv og det var godt å observere at jeg ikke alltid er den mest nekrofile. Drikk nå. (80)

1989 Chateau Margaux laget av 3 % cabernet franc, 75 % cabernet sauvignon, 20 % merlot og 2 % petit verdot åpnet like lukket som den amerikanske ambassaden. Etter lang tid i glasset og uten hjelp fra Wikileaks kunne man ane kjølig mørk frukt og svake florale toner. Mørk frukt i munnen med bra konsentrasjon, men den gir ingenting. Røffe tørre tanniner dominerer i ren Clerico stil. Hvor er elegansen Margaux er kjent for? Byklum sparte lenge på innholdet i glasset og var positiv på slutten, men mitt inntrykk var ikke oppløftende. Drikk ?. (81) Etter slike opplevelser og når notatet er skrevet, er det alltid interessant å lese hva andre skriver om denne vinen. Et notat fra Purple Pages juni 2010: Bright garnet and some development at the rim. Herbaceous sweetness and undergrowth and pepper. Then more meaty. Finishes dry but not drying though there is definitely less flesh in the middle. By contrast it is fresh and persistent. Later: sweetly herbal and more coffee. (17/20) (JH) og april 2008: Very deep glowing dark ruby with lots of maturity at the rim. Not especially sweet and ripe on the nose – more minerals and sweetness. Lovely richness yet complete and and heady on the palate. Sweet round yet not earthy and velvety – still with this quite extraordinary freshness and vitality. Really remarkable for this vintage! So flattering and long and complete. Started to pick 10 Sep. (19/20) (JR) og august 2005: In jeroboam) Markedly deep colour plus some evolution at the rim. Light scent that is very classically left bank (say my blind tasting notes). Light and dancing in a Lafite sort of way. Elegant, very well balanced. Refreshingly crisp. Pure and zesty. Full of life. An admirable example. (18/20) (JR) Parker har fire notater fra april 1992 til februar 1997 med score 89, 90, 90 og 89. Et fellestrekk i alle notatene er at Parker, som jeg oppfatter som relativt tolerant ovenfor hard bruk av eik, er kritisk til fatbruken. "The aggressively oaky 1989", "The new oak continues to taste less well-integrated in the 1989 than in the 1990.", "The wine possesses a leathery, oaky nose, medium body, and good ripeness, but next to the 1990, the 1989 is dwarfed by that wine's richness, intensity, and length. The tannins come across as more elevated, as well as slightly greener and tougher." Livsstilmagasinet Wine Spectator (James Suckling) skriver 30.06. 2001 følgende: 97 Black color. Minty, with loads of violet and berry character and hints of spice. Full-bodied, racy and fine, with silky tannins and a long finish. One of the top wines of the vintage. Give it some time, but who can wait? Nå skriver Suckling generelt meget sjelden om fatbruken, men "silky tannins" i 2001 høres merkelig ut. Den som vil åpne en flaske om 10 år kan ringe meg og inntil da tror jeg på Parker.

1980 Chateau d'Yquem "Y" er slottets "tørre" vin. Jancis sier følgende om årgangen i Sauternes: "Much better than the reds, the top châteaux are delicious and affordable." Normalt innhold av restsukker er rundt 9 g/l. En gang 50/50 blend av semillon og sauvignon blanc, men nyere årganger ser en økende mengde av sauvignon. Druene som er minst angrepet av botrytis plukkes vanligvis første uken i september, selv om de i 2007 mikset meget tidlig høstede druer med de som ble plukket sist. Vinen får ett år i eiketønner. Totalt 25 årganger er produsert med 1959 som den første og deretter 1960, 1962, 1964, 1965, 1966, 1968, 1969, 1971, 1972, 1973, 1977, 1978, 1979, 1980, 1985, 1986, 1988, 1994, 1996, 2000, 2002, 2003, 2005 og 2007. Lys gul på farge. Intens, men noe sær og rik nese med hårlakk, maling, appelsinskall, fersken, honning og hint av kvae. Rik og konsentrert i munnen med noe varm frukt, aprikos, fersken, medium syre, svak botrytis, men tørr, hint av terpentin, støvete tanniner og medium lengde med svak fatspice helt på slutten. Tja, ikke helt min stil dette. Pierre Lurton, CEO hos Chateau d’Yquem, anbefaler å kombinere Y med hummer eller foie gras. Jeg tror også at dette er en bedre matvin enn uten mat. Drikk nå. (81)

1967 Chateau d'Yquem. 14.7%, 116 g/l restsukker, TA 4.6. Drue for drue ble plukket mellom 26. september og 26. oktober av 150 arbeidere over 24 økter med innhøsting. Regnet som "ikonvin" og en av de årgangene mange påstår at Christen Sveaas har lagt sin sjel i å tømme markedet for. Årgangen er sammen med 76, 89 og 90 en av de få der hele druehøsten er flasket som Chateau d’Yquem. Vinmarkene er på totalt 113 hektar med ca 100 hektar i bruk til enhver tid. 80 % semillon og 20 % sauvignon blanc er fordelingen av druene. Mange har smakt yngre utgaver av Chateau d’Yquem og sikkert registrert at årgangene fra 1986 til 2001 viser lys til mørkegul gylden farge med smak av syrlig tropisk frukt, honning og relativt "lyse" aromaer. Ved alder 30-50 år blir fargen mørkere, mer mot karamell og smaken det samme, karamell, creme brulee og molasse. En 1914 for eksakt et år siden var mørk som kaffe og jeg noterte følgende: Intens nese med karamellisert sukker, mørk sirup og hint av møbelvoks. Meget viskøs, men balansert av en intens og flott syre. Fortsatt sødme, men syrenivået gjør at vinen oppfattes som frisk på samme måte som i en gammel madeira. Utrolig munnfølelse og vinen sitter i munnhulen i flere minutter. Morsomt var det også at slanten som var igjen i flasken holdt seg på dette nivået i 2 dager etterpå. Kombinasjonen med ristet foie gras i viltconsomme var årets beste for meg og noe av det beste jeg noensinne har spist. Takk til Morten for vinen og Ronny for maten!! (96) En 1928 for to måneder siden er noe av det beste jeg har smakt og alt dette hadde brakt forventningene til 1967 opp under taket. Korken kom ut på normalt vis og fargen var mørk som vist på bildet under. Rik nese med dominerende karamell og rosin, for dominerende etter min smak. Med lufting i glasset hint av tørket aprikos, røk og brent sukker. Fyldig i munnen, men absolutt ikke like viskøs som 1928, bra syre, men også her langt bak 1928. Ikke noe å klage på lengde, men er forventningene skrudd opp gjennom mange uker så blir det litt nedtur. Jeg holder det heller ikke usannsynlig at vinen har hatt det litt for varmt i en kortere del av sitt liv. Drikk nå bedømt ut fra denne flasken. (92)

Meget mørk på farge.

SURLAKS

SURLAKSEN var i følge Magne et "tyveri" av en oppskrift fra bladet Aperitif med mindre modifikasjoner.

500 g laksefilet i 1-2 cm terninger
1 løk i løvtynne skiver
1 liten purre i løvtynne skiver
1/2 dl finsalt

Lake:
5 dl vann
2 1/2 dl rødvinseddik
4 dl sukker
1/2 ts hel (hvit) pepper
1/2 ss hel nellik
1 ss sennepsfrø (gule/lyse)
3 laurbærblad
1/2 ss hel allehånde

Bland alt til laken, kok opp, og avkjøl.

Bland lakseterningene med salt, og la det stå kaldt i 2 timer. Skyll av saltet, og tørk fisken forsiktig. Legges lagvis med løk og purre, hell laken over. La stå kaldt i minst 24 timer, den vi fikk servert hadde stått ca 36 timer. Holdbar inntil en uke(?)

Magne serverte til surlaksen en "dressing" laget av 2 beger Rørosrømme, saft av 1/2 lime og ett finhakket knippe dill. Smakt til med pepper og Maldonsalt.

En meget frisk rett som jeg gjerne skulle ha prøvd sammen med en frisk spätlese. Trocken blir for spinkelt og mangler nok sødme til å balansere syren i Surlaksen. Donnhoff Dellchen Riesling Trocken gikk nesten mens Molitors vandige stil best hadde gått til syltynt flatbrød.

1988 Markus Molitor Zeltnger Sonnenuhr Riesling Spätlese Trocken fra magnum. Vann tilsatt petroleum, litt syre og en dash epler samt en klype skifer. Like kjedelig som å telle snøfnugg eller å beskrive et hvitt laken. Drikk nå om du absolutt må. (72) Det er to år siden jeg tømte den siste av tre flasker med 1988 Markus Molitor Zeltinger Sonnenuhr Auslese Riesling Trocken med følgende notat: Petroleum som tones ned med luft, skifer, gule gamle epleskall og våt genser. Særdeles syrefriskt atakk i munnen med en monoton finish bestående kun av meget umodne grønne epler og sitronsyre. En vin kjemisk fri for sødme. Min siste flaske av 3 som alle har vært likedan. En depressiv vin . . . Det blir ikke flere av denne. 

2006 Hermann Donnhoff Dellchen Riesling Trocken fra magnum var i en annen divisjon enn Molitor. Den blir nok likevel aldri en favoritt, men i motsetning til Molitor har den frukt. Pære, fersken og mineraler på duft. Det er ingenting som hopper ut av glasset, men elegant og absolutt ikke søtladen. Fyldig i munnen, tørr, mineralsk, noe monolittisk, pære og melon, bra syre og medium lengde. Drikk nå. (85) Jeg mener dog at Donnhoff er best når vi snakker spätlese, aulese og søtere viner. 

Gravet ørretfilet med blomkålpure og marinert rå fennikel.

Den andre retten var en ekte Flaskerud komposisjon.

1 kg ørretfilet er tatt ut av midtstykket. Gravet med 2 ss sukker og 2 ss salt + dill og litt kvernet pepper i 24 timer.

Deles opp i fingerbiter og stekes lett i pannen, denne gangen olivenolje, men bruk gjerne rapsolje.

Magne serverer gjerne en luftig blomkålpure til, samt "snarmarinert" rå fennikel (for å få en kontrast i teksturen). Blomkålen kokes mør, kjøres i hurtigmikser med "tilstrekkelig" fløte og litt usaltet smør. Smakes til med salt og pepper.

2 små fennikler skjæres i så tynne skiver som mulig, blandes med 100 g grovt salt, og la stå i en sil i 5-10 minutter. Deretter skylles saltet av. Laken lages av 3 dl vann, 5 ss vineddik, 200 g sukker, la den lett avkjøles før du tilsetter fennikelen. Til slutt ca 1/2 dl finhakket dill.

Lag en dressing av 1 ss sitronsaft, litt god olivenolje, salt og pepper, helles på fennikelen på tallerken.

En nydelig rett som roper etter en frisk spätlese med ca 10 års alder. Til og med en "grønnsakshater" som undertegnede må gi seg over for den saftige marinerte fennikelen.

Verten Magne Flaskerud virker noe betenkt, men kan 
trøste seg med at maten slo vinene denne gangen. Alle
flaskene var kjøpt inn i fellesskap på auksjon i Danmark.

1979 Roagna Barbaresco Crichet Pajé & 1974 Roagna Barbaresco Pajé Riserva

Etter å lagt bort produsenten Roagna på grunn av noen få skuffende smakinger for ca 10 år siden har jeg de siste månedene prøvd å få fatt i noen modne årganger. Denne gangen var det 1979 Roagna Barbaresco Crichet Pajé & 1974 Roagna Barbaresco Pajé Riserva som ble smakt "side by side". Begge vinene åpnet meget feminint på nese, floral parfyme delux, en fiolsky med innslag av rose og jasmin, 79 er hakket mer veldefinert og elegant mens 74 er svakt mer uren. Chanel Nº 5 sa Thorsen. I løpet av noen timer endret begge vinene karakter og blir mindre parfymerte og renere florale mot fiol og rose. I munnen er 79 suveren. Kjølig, konsentert mørk og stram nebbiolo frukt med flott syre og perfekte modne tanniner. Imponerende lengde med flott frukt gjennom hele smakskurven. 74 er merkelig flyktig og svinger fra det store til svake innslag av blod & jern. Den er faktisk best og renest etter ca to timer på flaske. Begge viser frukt mot mørke kirsebær og mangler nesten helt innslagene av tobakk og lær. 1979 var generelt en ujevn årgang i Barbaresco der kvaliteten på druene varierte alt etter når de ble plukket. Det var også spredt regn under innhøstingen. Definitivt en mer elegant årgang enn strukturerte 1978, noe også dette notatet fra to uker tilbake viser: 1978 Roagna Barbaresco Crichet Paje. Er en mørk og maskulin Barbaresco preget av saftige kirsebær + kirsebærstein. Fortsatt spor av årgangens råe tanninstruktur, men nå slipt til perfeksjon. Imponerende lengde med en mineralsk finish mot knsut stein. Imponerende syrestruktur! En vin på toppen av sin karriere. Drikk nå 2015. (93) Sheldon Wasserman skrev i desember 1980 følgende notat om 1979 Roagna Barbaresco Crichet Pajé smakt fra fat. Fruity nose; a little light but good fruit flavors, some tannin, well balanced. *(*) Om 1974 Roagna Barbaresco Pajé Riserva skrev han følgende i januar 1984 etter å ha smakt vinen 8 ganger: Characteristic bouquet, has a suggestion of cherries; nice flavor, some richness, still some tannin and some elegance; could improve but ready now, as good as it´s ever been. ** Jeg tror salige Wasserman undervurderte disse vinene og deres drikkevindu.

1979 Roagna Barbaresco Crichet Pajé - Drikk nå - 2015. (93)

1974 Roagna Barbaresco Pajé Riserva: Drikk nå. (86-90) 

Flotte vinmarker!!

Luca Roagna i vinmarken. Det er
nesten så jeg forventer at Tone Damli
Aaberge skal sprette frem og synge
Bliss.

-BLISS-

Møretorsk på Cru & Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Spätlese 85 Halbtrocken

En sms til Espen på Cru klokken 1550 . . . .

- Noe spennende hvitt?

- 85 spat halbtrocken fra prum

-  Må luftes???

- Dekanteres nå!

1715 sharp skjenkes et glass 1985 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Spätlese Halbtrocken. Noe spesielt med denne? Halbtrocken . . . Joh. Jos. Prüm . . . Jeg er "blodprümmer", men har aldri hørt om halbtrocken fra Prüm . . . muligens noen rykter om at det lages "tørr" riesling hos Prüm, men bare rykter . . . I ettertid ser jeg på nettet at 50 % av vinene til Prüm ble laget i denne stilen for 10 år siden mot bare 10 % i dag . . . Førsteinntrykket er ekstrem skifer på duft, hint av diesel og gule blomster samt en solid dose svovel. Prüm er vel den produsenten som har laget "askefaste" rieslinger lenge før vulkanen på Island spydde ut aske og svovel. Fersk Prüm bør man glemme eller lufte en hel uke - 25 år gammel Prüm har aldri vist noe svovel, men her var unntaket. Klokken 1800 begynner det å skje saker og ting. Askefast er avlyst og Prüm flyr igjen. Null svovel . . . Ren floral mot hvite blomster, grønne epler og tørr skifer på duft. Oljete og kremet i munnen med syrlige og saftige grønne epler, lasersharp syre og en skvett fersk lime samt tørkende skifrig mineralitet. Desto mer luft jo renere blir denne rieslingen. Det som har vært av sødme er nesten borte, men sammenlignet med for eksempel Molitors trocken rieslinger i samme aldersgruppe har Prüm frukt mens Molitor kan sammenlignes med et glass kokt vann. Drikk nå og tre timers lufting anbefales. (92)

Møretorsk med mandelpotetpure, trøffel, spisskål & eggesmør

Hva matcher denne vinen. Kari har "Møretorsk med mandelpotetpure, trøffel, spisskål & eggesmør" på menyen. Den sorte trøffelen fra Alba er faktisk mer aromatisk enn den franske i år - det er uvanlig. Et perfekt stykke nennsomt varmebehandlet torsk som deles i skiver ved et lite trykk med gaffelen - silkemyk mandelpotetpure og eggesmør som forsterker smakene. I munnen spiller de få skivene med trøffel på lag med smøret og topper smaken av fersk torsk. Rieslingen har fylde og syre nok til å matche denne retten. Hadde Knut Kleiven vært her i kveld så hadde han aldri reist tilbake til Møre. I tillegg hadde han kunnet handlet på Vikapolet hver dag:)

Burde flere restauranter satse mer på smak enn dekonstruksjon, infusjon, gele etc? Jeg glemmer aldri en lunsj på ** Combal.Zero i Torino der de delte ut en ballong med heliumgass etter måltidet - gassen skulle inhaleres for å presse frem en "morsom" "Donald-stemme" - når jeg gikk ut lurte jeg på om de hadde mistet stjerne nummer tre på dette barnehagetrikset . . .

Halbtrocken

Stomperuds julesamling & 1918 La Mission Haut Brion ++

En ny samling i 5. etasje like ved Ring 0, også kjent som rundkjøringen på Solli Plass, med kriminaltekniker Ronny som ansvarlig på kjøkkenet. Det er tydelig at personer som har et yrke der de aller minste detaljene kan få avgjørende betydning også tar med seg nøyaktigheten når maten skal tilbredes. Når andre masterchefs marinerer med einebær så holder det ikke for Ronny - de små grønne bærene må nemlig i tillegg være plukket over 1000 meters høyde siden de er mye mer aromatiske. Her ble Arne Brimi brukt som kildehenvisning. Til neste julesamling skal jeg legge inn en blindsmaking av einebær. Diverse møysommelig nedkokte sauser og kraft var medbrakt i plastflasker som tidligere hadde inneholdt "Konsentrat beregnet til bruk ved krevende fysiske anstrengelser". På slutten av dette 10 timers måltidet kunne faktisk det orginale innholdet bedre ha kommet til nytte enn under noe som gikk under navnet "Birken".


Etter en innledende meget bra og ikke minst prisgunstig 1994 Jos. Christoffel Jr. Ürziger Würzgarten Riesling Auslese var det tid for dagens første champagne. Diebolt var et ukjent navn for de fleste inntil de fikk utmerkelsen "Champagne Producer of the Year" i 1992 av Gault Millau. En strålende 2002 Diebolt Fleur de Passion for noen uker siden ga håp om at  2000 Fleur de Passion også kunne gi en fin opplevelse. Det ble en liten nedtur. En altfor utviklet champagne etter alderen. Mer gule epler enn grønne. Delikat mousse, men spinkel frukt, hard, medium syre og ekstrem tørking på finish. Elegansen til 2002 mangler. Jeg mistenker en svakt dårlig flaske, men ser også at Juhlin påpeker "very oaky" i oktober 2006.  Drikk nå. (82)

Ghislain de Monglofier i vinmarken "Chaudes Terres".

Bollinger Vieilles Vignes Françaises, 100 % pinot noir, ble første gang laget i 1969 etter påtrykk fra vinskribenten Cyril Ray. Han klarte å overbevise Lily Bollinger om at de spesielle vinmarkene fortjente å få sin egen cuvée. Det hjalp sannsynligvis godt på at 1969 var Lilys 70 års bursdag. Den første årgangen ble laget fra vinmarkene Clos des Chaudes Terres og Clos St.-Jacques beliggende like ved Bollingers hovedkontor i Aÿ samt Croix Rouge i Bouzy. De to første er omkranset av steinmurer mens den siste ligger ubeskyttet. Det spesielle med disse tre vinmarkene på totalt 0,36 hektar er at de ikke ble utsatt for phylloxera da lusen herjet som verst. Desverre måtte Croix Rouge gi tapt i 2005 og Bollinger mistet ca 1/4 av druene brukt til VV. 3000 vinstokker pr. hektar trimmes kraftig og gir 35 % mindre "juice" enn normalt. Bollinger legger ned tre ganger så mye arbeid i disse vinmarkene som i de "moderne". Merk også den spesielle bruken av "marcottage" i vinmarken. Fermenteringen foregår i gamle eiketønner, andre gangs fermentering i flasker med naturlig kork, minimum 6 års lagring i kjelleren, lav dosage til slutt og nye 3 måneder lagring etter "goggingen" før champagnen slippes på markedet. Denne champagnen står i klar kontrast til Bollingers øvrige produksjon som er basert på leveranser fra 250-300 dyrkere av druer der 50/50 leverer druer eller "juice" til Bollinger.

En kort film som viser de berømte vinmarkene: VINMARKENE  Er det andre enn meg som får følelsen av en rotete bakgård?

1999 Bollinger Vieilles Vignes Françaises. Total produksjon 4930 flasker. De store vannreservene fra høstregnet i 1998 førte til raskere utvikling i vinmarken enn vanlig. En vår uten frost bidro også til tidlig knoppskyting og blomstring mellom 10. og 13. juni. Varm sommer og først  regn i midten av september var lovende, men regnet fortsatte med økende styrke fra innhøstingen startet 19.09 til den var ferdig 14 dager senere. Resultatet ble noe "grey rot" samt lavere syre enn normalt. Christoffer Elseth hadde tatt med seg denne flasken som ble åpnet med ærbødighet. Meget delikat floral på duft med hint av epler, aprikos, bolledeig og et ørlite krydderpreg. Med lufting i glasset tar blomstrene over og det florale dominerer med en svak antydning til sødme. Meget konsentrert i munnen, kremete, men likevel utrolig elegant og "luftig". Delikat mousse med ørsmå kilende bobler. Flott balanse mellom frukt og syre. Tørker svakt helt på slutten. Minner mye om unge champagner fra  Cedric Bouchard. Noen vil sikkert lagre denne lenger, men for meg er 1999 drikk nå. (96)

1990 Bollinger Vieilles Vignes Françaises. Total produksjon ca 3000? flasker. Denne årgangen var den tredje store på rad og Bollinger sammenligner forholdene med 1989 - mild vinter, tidlig blomstring med påfølgende kraftig frost 5. og 19. april. Dårlig vær i juni var ikke positivt og juli viste de høyeste temperaturene på 30 år. To innhøstinger fant sted - den første begynte 11.09, den andre 18.10. Vinene fra denne årgangen har Bollinger faktisk valgt å sammenligne med berømte 1928. Morten Stomperud hadde hatt denne flasken i kjelleren siden 1997. Ved siden av 1999 merket man tydelig en mer utviklet nese. Svakt brune aromaer overdøver, hint av brune epleskall og nøtter. Meget syrefrisk i munnen med mousse mot skum. Et svakt snev av eddik kan noteres. Formidabel lengde, men igjen veldig gule epler. Svak tørking på finish. En utmerket champagne selv om notatet virker noe negativt. Drikk nå. (89) Det har vært mange innlegg på nettet med diskusjoner rundt lagringsevnen til Bollinger Vieilles Vignes Françaises. Selvsagt har Bollinger registrert dette og besøkende "profilerte" journalister kan av og til oppleve dette : "Mr. de Montgolfier had a surprise at dinner, a bottle of the 1970. "Vieilles Vignes is not supposed to age," he demurred. Yet it had, spectacularly." Det er vel liten tvil om at de gamle årgangene lagrer godt, men jeg har mine tvil om 1999 vil utvikle seg like positivt som 1970. Spørsmålet er uansett kun av akademisk interesse når produksjonen er under 5000 flasker og prisen snart like høy som antall flasker produsert. Uansett lagrer Bollingers tradisjonelle viner strålende og 1969 Bollinger Champagne Grande Reserve til smørstekt hvit asparges med “brynt hasselnötsvinägrett” og Pata Negra Bellota 02.05.08 på Sjømagasinet i Gøteborg var perfekt moden for 2 1/2 år siden.

1999 til venstre og 1990 til høyre. Det er lett å skjønne at 1990 kan 
være mer utsatt for oksidasjon enn 1999. Ronnys mening var at
korkene er skyld i mange oksiderte champagner fra rundt 1990.

De to champagnene ble kombinert med en kremet trøffelsuppe laget av Øyvind Hind Haug etter en oppskrift notert ned under et besøk i Châteauneuf-du-Pape. 

Den sorte Périgord trøffelen (Tuber melanosporum) har navnet etter 
regionen Périgord i Frankrike. Frankrike produsererca 45 % av det 
totale volumet i verden og det er verdt å notere seg at dagens 
"produksjon" er kun 2 % av det franskmennene høstet i 1900. 
Prisene ut til restauranter i Oslo ligger på ca 8000 kroner pr. kilo.

Kremet trøffelsuppe - Ingredienser til 4 personer:
1 hel (ca 30g) sort trøffel per person (Sort Périgord trøffel)
2,5dl Champagne (bør ha god syre)
1,25dl Dessertvin (vi benyttet 1997 Patrick Baudouin
Coteaux du Layon ‘María Juby’)
0.5l  Kremfløte
50g  Smør
4ss Crème fraiche
En klype salt

Ha trøflene, dessertvinen og champagnen pluss litt salt i en kasserolle 
og gi et raskt oppkok.

Dekk til kasserollen med aluminiumsfolie og sett den i stekeovnen 
på 200 grader i ca 20 min.

Øivind med masterchef Ronny i bakgrunnen.

Ta ut trøflene og reduser vesken til 1/3 (ca 1,25dl). Ha i fløte og montér smøret. Smak til med Créme Fraiche og salt. Kjør suppen luftig med en stavmikser før den serveres i en dyp tallerken med den hele trøffelen i midten.

En spennende suppe som kanskje ble litt for dominert av fløtesmaken. Noe lime ble forsiktig tilsatt for å få mer syre og friskhet i suppen. En mer syrefrisk champagne burde nok vært brukt. Likevel var det en aromatisk eksplosjon i munnen når et stort stykke trøffel forsiktig ble tygget til mos. Kombinasjonen med 1999 Bollinger Vieilles Vignes Françaises var perfekt. Dette er en rett som krever en champagne med ren hvit frukt og 1990 VV ble for "gul" til å skape balanse mellom mat & vin. Jeg ser frem til Haugs oppfølger neste år:)

Neste rett var meget enkel. Ferske kamskjell rett fra skallet, sellerirotpure og en laksetartar med biter av kamskjell, hvitløk og sitrongress. Toppet med en skje lakserogn. Normalt en rett som er god match mot en lagret chablis. Saus er for meg unødvendig med en såpass kremet og smaksrik pure. Er man først i rett modus for champagne så bommer man sjelden nesten uansett hva som settes på bordet. Våre to valg var to formidable viner som vil bli husket lenge.

1985 Charles Heidsieck Cuvée Charlie er mektig og 

intens på duft dominert av tørre kjeks, en miks av hvite og

gule blomster samt hint av røk. Delikat mousse, sublim

syrestruktur der syren nesten virker bitende. Meget konsentrert

frukt og ekstrem lengde. Dette er ingen delikat dansende 

champagne, men power balansert av imponerende syre. Jeg

tror alle hadde denne som dagens boblevin. Drikk nå, men det

haster ikke. (98)

1988 Sugot-Feneuil BdB åpner med gule blomster og hint av sopp
på duft. Man merker umiddelbart at dette er en produsent med en
stram stil. Meget skummende i munnen, flott syre, stram, krisp
100 % ren chardonnay frukt. Svak tørking på slutten. En sterk
kontrast til "bulldozer Charlie". Drikk nå. (90)

Med viltsuffle på menyen er det over på rødt med en glidende overgang i champagnen under.

Pink dream.

Siste rest av DP 66 rose.

1966 Dom Pérignon Rosé er absolutt ikke husvinen. Denne flasken var fra det orginale slippet og ikke Oenothèque. Følgende årganger er produsert av Dom Pérignon Rosé: 1959 (306 flasker tappet av "skaperen" René Philipponnat), 1962, 1964, 1966, 1969, 1971, 1973, 1975, 1978, 1980, 1982, 1985, 1986, 1988, 1990, 1992, 1993, 1995, 1996, 1998 og 2000. I tillegg bestilte "Shah of Iran" en del "uoffisielle" flasker til sitt bryllup i 1959. En flaske fra denne leveransen ble auksjonert bort for 200 000 kroner i 2008. Korken gled lydløst ut med null motstand. Fargen vises godt på bildet som er tatt av siste rest i flasken. Oransjevin? Delikat kompleks nese med svakt umodne jordbær, hint av balsamico, vanilje, røk, te og nype. Aromaene blir mer intense når temperaturen kommer opp mot 10-12 grader. Stram og syrefrisk i munnen. Boblefri. Den virker "lett", men har en utrolig lengde med en markert tykk "fruktstrek" gjennom hele smakskurven. Jordbær, nyper og den samme dråpen balsamico. Fortsatt faste tanniner. Etter 24 timer i åpen tilstand er den like fresh, men tanninene er "forduftet". Etter en del gammel DP de siste ukene er det bare å slå fast at 3-4 timer lufting i decanter er å anbefale. Det få boblene som eventuelt finnes er jo uansett kun av akademisk interesse. Drikk nå - 2015. (94)

1964 Aloxe-Corton Premier Cru Fournieres ble tappet av Michel Couvreur (négociant). Aloxe-Corton er en liten landsby i nordenden av regionen Cote de Beaune og det er vel Corton, addert til Aloxe i midten av det nittende århundre, som fanger interessen. Aloxe-Corton Premier Cru ble slik jeg skjønner det klassifisert i 1982 av INAO og noen kan sikkert forklare meg hvorfor 1964 kan kalles en Premier Cru? Moderate 12,6 % alkohol. Eieren av flasken hadde ikke smakt vinen på 10 år og var usikker på kvaliteten. Topp fyll og meget lys rød på farge ga uansett ingen faresignaler. En hendig kortversjon av NAF veibok på etiketten. Jeg fjernet korken med eieren stående nervøs ved siden av. Ingen vin er så lett å bedømme på duft som gamle røde burgundere. Et sekund "sniffing" og konklusjonen er ofte klar vedrørende god eller dårlig flaske. Markjordbær med en ørliten dråpe balsamico samt tørr skogbunn. Personlig mener jeg at våt skogbunn er å foretrekke, men dette var uansett ren og skjær eleganse. Syrefrisk i munnen med så saftig frukt som det er mulig å finne i en 46 år gammel vin. Perfekt balanse og flott lengde med fortsatt oppegående og finstøvet tanninstruktur. Drikk nå - 2015. (93)

Mange vil selvsagt hevde at det er feil å servere en såpass muskuløs vin som 1990 Bruno Giacosa Barbaresco Santo Stefano Riserva sammen med de to "sarte" pinot noir baserte vinene ovenfor. I dette tilfellet var Barbarescoen luftet på dekanter i fem timer og de fleste hadde gjort seg ferdige med "ballettdanserne". Giacosa gjorde noe få klarte i Piemonte i 1989 og 1990 - han laget strålende kjølige viner i begge årgangene. Basert på kjøpt frukt fra produsenten Castello di Neive har Giacosa laget mesterlige viner fra vinmarken Santo Stefano di Neive i snart 50 år. Nå har jeg notert meg gjennom en kasse av denne vinen de siste 10 årene og den fortsetter å imponere. Moden? - nei, men den utvikler seg positivt i sneglefart. Renere nese enn dette kan man knapt få. Intenst floral mot rose og fiol med en svevende eleganse. Dette er avtrykket til Giacosa kombinert med terroiret og noe som ikke finnes i Castello di Neives viner fra samme vinmark og årgang. Meget konsentrert frukt, nesten primærfrukt, mot saftige kirsebær balansert med en underliggende svakt bitende syre. Mineralitet mot knust stein og et dryss salt. Tanninstrukturen har fått en omgang med sandpapir og er finstøvet med modne naturlige tanniner.  Vinen har faktisk ikke utviklet markerte tobakksaromaer og det forteller at toppen av modningsplatået ennå ikke er nådd. Ettersmaken sitter i et minutt+. Drikk 2017-2037. (96)

Til disse tre vinene laget Ronny en rett som nok vi være høyt oppe på topp fem listen i 2010 når det gjelder smak - Viltsuffle med portvinssaus - basert på fjellrype, sausen laget på selvkokt kraft av 50/50 elgbein og rådyr-rygg. Fjellrype ble valgt siden dette kjøttet gir mest smak. Portvinen var absolutt ikke dominerende i sausen. Litt hjelp av en stylist og dette er ***. Noe for Maaemo?

Oppskrift - merk at steketiden må dobles med formen under.

Utrolig saftig og smaksrikt.

Pass på amalganen når det serveres rype.

Til pannestekt foie gras med en syrlig mangosaus ble tre søtviner servert siden kun en ville bli alt for lite ifølge Stomperud. 1998 Alois Kracher Welschriesling Trockenbeerenauslese No 7 (NV) var som vanlig noe skuffende. Jeg har aldri skjønt de gode kritikkene Kracher oppnår. For meg mangler vinene friskhet og syre. Det hjelper ikke med massiv konsentrasjon og et utall aromaer mot fersken, aprikos, tørket frukt, krydder etc. når vinen fremstår som plump. Trenger den 10-20 år til i kjelleren for å svi bort litt babyfrukt og få syren til å fremstå bedre sensorisk? Drikk? (Nå 83) 1988 Climens ved siden av 1990 Climens var en hyggelig opplevelse. 1988 er den konsentrerte utgaven med mye botrytis som trenger lang tid i kjelleren. Rik frukt mot fersken, aprikos, honning og ananas balanseres av knivskarp syre. Hedonisk lang ettersmak. 1990 er en nedskalert versjon av 1988, men med samme balanse mellom frukt og syre. Aromatisk mer spicy og svak vanilje noteres. 1990 Drikk nå. (92) 1988 Drikk 2015 - 2025. (95)

1918 La Mission Haut Brion er laget like over gaten for "storebroren" Haut-Brion. Likevel finnes det ikke noen nedtegnelser om oppsplitting av vinmarker av familiære årsaker som for Léoville, Pichon etc. 21 hektar vinmark er delt i to - en del i Pessac og den andre i Talence. Noe usikkerhet rundt fordelingen av type druer, men følgende bør være i nærheten: 48 % merlot, 45 % cabernet sauvignon og 7 % cabernet franc. Imponerende at LMHB allerede i 1926 installerte sine første to temperaturkontrollerte ståltanker slik at fermenteringen selv i varme år kunne utføres uten bruk av isklumper eller lignende. 1918 La Mission Haut Brion var ifølge Stomperud en flaske som krevde backup. Det ble det ikke behov for og støtter dermed opp under faktumet at Broadbent i "Vintage Vine" har Château Latour og La Mission Haut-Brion som de mest konsistente slottene i Bordeaux med tanke på kvalitet. Korken var meget bra alderen tatt i betraktning og tettet bra hadde den absolutt gjort. Imponerende dyp rød farge. Delikat, elegant og kompleks nese med rød frukt og tørr skogbunn samt hint av lær, linoleum, klesskap og hengt kjøtt. Stram og klassisk Bordeaux i munnen med flott syre. Ren, kjølig rød frukt angriper munnhulen og gir ettersmak på et minutt+. Glass to er enda renere og strammere uten tegn til oksidasjon. Fabalaktig vin! Drikk nå. (94)

Sjelden med lesbar årgang stemplet på toppen av korken

Et godt tegn på en ekte kork fra 1918

1975 Lafite-Rothschild har de siste årene fått kultstatus i Kina og prisene har nådd et nivå som er plagsomt høyt. Det siste markedsføringstrikset var å innføre tallet 8 på etiketten for 2008 skrevet med kinesisk skrift - det løftet prisen med nye 20 %. "The character for eight offers “a perfect representation of the slopes of the vineyard and commemorates the launch of our Chinese wine project,” the Château said in a press release." Det er mulig at tallet 8 på kinesisk ligner på Lafites vinmark, men for meg er dette ren business og helt ok. Da er det bedre med Vikapolet og siste slipp av modne viner. 1104 kroner og 5 års bytterett for 1975 Lafite-Rothschild burde være grunn nok til å vurdere en statue av Mæleng utenfor inngangen. 1975 sies å være plaget av stor flaskevariasjon pga tapping over en periode på mer enn 12 måneder. Denne flasken var ikke plaget. Solbær på duft slik solbær skal dufte. Så utrolig langt fra "Hill of Grace" to dager etterpå. Minimal sødme - kun ren og stram solbær parfyme. Med lufting i glasset blyantkvess, jord, knust stein og et svakt hint av bandasje. Muskler og power i munnen. Dyp mørk stram frukt. Flott syre. Tanninstrukturen er årgangsmarkøren for 1975 og den er fortsatt massiv i denne vinen - nesten rå og trenger fortsatt mang års sliping. Barolo elskere vil like denne årgangen, men de som vil ha en balansert vin må nok vente noen år til. Uansett er det plenty med frukt igjen og 5 år til i kjelleren vil sannsynligvis gjøre godt. Drikk 2015 - 2030. (94)

Giacomo Conterno Barolo 1961 viser stor flaskevariasjon. Dette skyldes nok at tappingen kunne foregå over flere år med økende risiko for volatile syrer til lenger vinen lå på "botte". Personlig liker jeg den stramme 1964 årgangen bedre, men bra flasker av 1961 kan ha en hedonistisk stil som minner mye om Gajas Barbaresco 1961. Her var det falmede roser, lær og jernbanesvill på duft samt et svakt volatilt preg. Meget syrefrisk i munnen og hakket for mye i forhold til gjenværende svakt varm frukt. Drikk nå. (84)



Ytrefilet fra elg. Kun gnidd inn med tørket knust einerbær fra

fjellet (over 1000 meter) et døgn i forveien, da dette i følge Brimi

(mener det var han) skal være mer aromtisk enn tilsvarende einebær

fra lavlandet



Lite slår elgkjøtt når det ikke er stekt i filler.

Elseth i bakgrunnen mens Morten Stomperud

briljerer med mesterlig rasping av poteter. En
krevende oppgave som han utførte til perfeksjon.

Et par viner for å komme seg etter maten . . . .

1970 Cheval Blanc åpnet med markert stall og
tobakk på duft. Som med Märtha Louise går
også Cheval 70 med tiden bort fra stallen og
nærmer seg englene. Mørk maskulin frukt,
lær, tobakk og krydder. Saftig frukt i munnen
med flott syre. Sjokolade og kirsebær på smak.
Imponerende mineralsk helt på slutten. Perfekt
balansert og nesten ingen gjenværende tanniner.
Drikk nå. (94)

1986 Château Pichon-Longueville Baron ble
smakt over fem dager og holdt seg like fin. Det
er en ting jeg husker fra denne vinen og det er
sjokolade. Det er ikke noe varmt eller plumpt
over stilen - bare flytende mørk og svakt bitter
sjokolade. Bra syre, men den kunne vært mer
sensorisk fremtredende. Dette kan skyldes
meget konsentrert frukt som fortsatt skjuler mye.
Gode flasker som dette trenger 10 år til i kjelleren.
Drikk 2020-2030. (92)

Quinta do Noval 1970 var fra en tapping gjort av A/S Vinmonopolet i 1972 og kjøpt på slippet i Vika 04.12.10. DN ga den 93 poeng, men hadde smakt bedre flasker tidligere. Denne var langt fra 93 poeng. Gjennomført varm stil med søtladne kirsebær. Viser mye alkohol. Burde vært levert tilbake. (72)

1955 Lafite-Rothschild var mer jordlig på duft
enn 1975. Igjen blyantkvess og hint av mixed spice.
Ikke så intens som 1975, men jeg klager ikke.
Fyldig og bløt i munnen med nesten ikke merkbare
tanniner. Perfekt balansert vin som ikke vil bli bedre
med ytterligere lagring. Drikk nå. (91)

1955 Pio Cesare Barolo var plaget
av volatile syrer. Null oksidasjon,
men litt for spenstig syre selv for en
"nekrovinsmaker". (81)

The End.



Til slutt et par sitater fra Stomperud:

Beskjedenhet er undertrykt livsglede.

Hovedsaken er ikke å delta, men å være med.

Den som ler sist ler til slutt.