1993 Comte de Vogüé Bonnes Mares

1993 er en meget omdiskutert årgang for røde burgundere. Clive Coates MW betegner den slik - ".. a fine red wine vintage. The colours are excellent, the acidities fine, the structures very good, and the tannins sophisticated"..."the wines have concentration. And they have breed." - og gir årgangen 17,5 poeng, eller mellom "very good indeed" og "fine plus", men bak årgangene 1995, 2002, 1990, 1999 og 2005, og foran 1988, 1996, 1989, 1998, 1991, 2004, 2001, 1997, 2000, 1992, 1994 og til slutt på bunn - 2003. Per Mæleng skriver i januar 2011: "Den nok beste årgangen på 1990-tallet, og totalt sett en av de beste røde årgangene i Burgund siden slutten på 1950-tallet. De gode er forbausende unge med fersk frukt, stor fargeprakt, god syrlighet og ikke minst faste tanniner. Siden sist har jeg stort sett bare smakt gode eksemplarer, og her er det absolutt ingen hast. Dessverre er det ikke mye å finne i markedet for tiden, men skulle det dukke opp gode eksemplarer, er det bare å plukke dem opp. Det er en stund siden 1993’ernes gode kvaliteter ble regnet for å være en hemmelighet, så vær forberedt på å betale for dem. De er røffe viner, men de beste er virkelig gode på en fersk, syrlig, konsentrert og tørr måte. Aller best er årgangen nord for Beaune. Engel laget noen av årgangens beste viner. Angerville leverte også varene."

Bob

Parkers webside gir i dag årgangen 85 i Cote de Nuits og 80 i Cote de Beaune (fra 2003 & Rovani), men årgangen ble bedømt ned av Rovani i 2001 med 76 i Cote de Nuits og 68 i Cote de Beaune etter fra starten av å ha stått stabilt i seks år på 87 i Cote de Nuits og 87 i Cote de Beaune. Dette skapte for knappe 10 år siden noen av de mest heftige vindiskusjonene jeg har sett på nettet og temperamentet toppet seg i mai 2002 med Rovanis innlegg "Parker, Burgundy, and Know-Nothingitis". I dag ligger denne diskusjonen med über-Knausgårdsk lengde godt skjult og bare tilgjengelig for betalende medlemmer. Rovanis klare målsetting var å skrive et glødende forsvarsinnlegg for Parker med kraftige angrep på alle de som hevdet det Rovani beskriver som "I’d like to discuss the politically correct stance that Parker knows nothing about Burgundy. " Det 2667 ord lange innlegget beskriver Parker som redningsmannen i Burgund - "The land was dying and the wines were poor. Yes, there are exceptions to this last statement, but overall, the wines produced in Burgundy in the seventies and early eighties are nothing to fight over. " . . . "So along comes Bob ... and he writes the truth. He knew what Burgundy was capable of producing and found that most of the wine was simply crap, and he wrote it. For the next seventeen years Bob was the only critic to call a spade a spade. When the wine sucked he said it." . . . "Every other critic in the world fell for that verbal diarrhea except one: Bob. He called a spade a spade while others basted the region in glory." Aldri har jeg vel lest et innlegg mer likt ingressen til en Rambo-film og "how Rambo single-handed saved the world" eller i dette tilfellet Burgund - andre vil finne likheter mot Andre Moseboks "Slik reddet Herren Israel fra egypterne den dagen" - og noen burde faktisk skrive en egen bok om Rovanis lange post og de påfølgende kritiske tilsvar. Jeg har dog heller ikke bare gode erfaringer med årgangen. Den største skuffelsen var DRC La Tache 1993 for 3-4 år siden, mens en nylig Henri Jayer Vosne-Romanee 1993 imponerte stort. Uansett er jeg mer positiv til 1993 nå enn bare for noen få år siden.

OK - denne gangen handlet det om en flaske 1993 Domaine Comte Georges de Vogüé Bonnes Mares - Parker skrev følgende i august 1995: The Bonnes Mares reveals an impressive dark ruby color, a tight, reticent bouquet, medium body, high, hard, astringent tannin, and a compact, concentrated feel in the mouth. It is not a sure bet given the elevated tannin level, but it is a well-made, promising Pinot Noir that should be cellared for 6-7 years. The 1993s produced at this renowned estate are backward, stern, structured wines that optimists will deem successful if the fruit holds and the tannin melts away. 87 points. Vi lot den få en time i dekanteren før den endte opp i glasset. Parkers notat beskriver eksakt hva han fryktet var det store minuset med årgangen - if the fruit holds and the tannin melts away - alt er enklere 16 år etter Parkers spådom - "kjemien" har gjort som forventet og gått løs på tanninene - er det nok frukt igjen? På duft er det umiddelbart vanskelig å plassere vinen i Burgund og aller minst fra Chambolle-Musigny. Med lufting i glasset beveger den seg i riktig retning og fremtvinger en sky eleganse - dog et godt stykke fra frøken Bøs metafor - prima ballerina - brukt i hennes bok fra 2010 om vinmarkene i Chambolle-Musigny. Av utviklingen i glasset ser jeg fort at dette er en vin man burde drikke alene over fem timer - først da vil det være mulig å følge utviklingen på en korrekt måte. Det ligger noe her som vil ut, men tiden har ikke kommet ennå. Det finnes ikke skogbunn på duft - kun mørk frukt og intens blomsterhage mot fiol samt hint av pepper. I munnen solid, fast konsentrert mørk frukt og det Mæleng ville kalt "faste tanniner" eller Parkers 1995-utgave med "high, hard, astringent tannin". Jeg er mer mot "faste tanniner" med svakt rufsete kanter - ingen fare dog - "the fruit holds" - her kan bare kjemien fortsette å arbeide ca. 10-15 år til og man vil begynne å ane konturene av en strålende vin! Lengde og syre er allerede upåklagelig og mineralene dukker nok opp en gang. Drikk 2025 - 2040. (95)

Det burde snart være tid for en omfattende horisontal med røde burgundere fra 1993?