Alessandro Dellaferrera på Coccinella hadde en flaske i kjelleren som han gjerne ville bli "kvitt". Det viste seg å være en 1969 Chateau Margaux. Det kunne vært verre. Årgangen er regnet som off, men man vet jo aldri. En elegant, nesten burgundersk nese, falmede roser sent på høsten, tørr skogbunn, hint av tobakk og kakao. Parker ville neppe betegnet denne vinen som en "blockbuster"! Den samme elegansen som finnes i ferskere viner fra Chateau Margaux kan gjenkjennes i 1969-årgangen, men med lavere intensitet. I munnen åpnet den lite lovende, svak dill og jern. Med lufting tar vinen på vekt og unotene fader så og si helt bort. "Vandig" rød frukt, flott syre og medium lengde med svak tørking på slutten. En fin opplevelse, men definitivt en Margaux som begynte nedturen for mange år siden. Drikk opp fort.Årets siste trøffelporno?
Kandidat til beste rett i 2010.
 |
| En singel stor raviolo. "Bunnplaten" legges ut og det lages en "grop" av potetpure som fylles med en halv eggeplomme. "Topplokket" legges på og deretter to minutter i kokende vann. En generøs mengde hvite trøfler høvles over. Silkeaktig tekstur med trøffelaroma. Vanskelig å gjøre det bedre!! |
 |
| Tunfisk rullet i hasselnøtter. |
Til slutt måtte det bare prøves. Dette var utenom menyen, men ikke ukjent for brødrende på Coccinella. En bløt vaniljeis fikk et lag med hvite trøfler som ble mikset inn i isen. Dette var faktisk den retten som best brakte videre essensen av trøfler på smak. Når isen smeltet var det som en aromatisk bombe eksploderte i munnhulen. Noe for Diplom-Is?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar