 |
Østers Gillardeau har vært produsert siden 1898 i Bourcefranc-le-Chapus nær La Rochelle og Île d'Oléron i den vestlige delen av Frankrike. Familien Gillardeau har nå flyttet produksjonen til Normandie og Irland for å oppnå bedre kvalitet på sin produksjon som tilsvarer ca 2% av all oppdrett av østers i Frankrike. Fast i "kjøttet" med en intens smak av sjø, nøtter og svak sødme. Perfekt match til en frisk champagne eller en stram Chablis. |
 |
Posjert, økologisk egg fra Holte Gård, høsttrøffel & selleriespuma. Stor variasjon på de sorte trøflene som graves opp om høsten. Enkel og smaksrik kombinasjon. |
 |
Spisskål, selleri & foie Gras Dome a la Robuchon. Kombinasjonen spisskål og foie gras var faktisk overraskende bra selv for en grønthater. Krisp spisskål hjelper til med å skape kontrast til det fete elementet. Umulig å sette vin til er det eneste minuset. |
 |
Fersk pasta med bakt villkveite, gresskar pure & persilleolje. Kandidat til årets vakreste rett. Pastaen er blitt tynnere og nærmer seg toppnivå! Kveite tilbredt ved kroppstemperatur. En sublim balanse i retten og topp match til Morey sin Meursault Perrieres 2002. |
 |
And fra Drangedal, confit av lår & bryst, kirsebærsaus & fyldig mandelpotetpure. I tillegg til Bastnes og Sputnik må dette være noe av det bedre som kommer fra Drangedal. Utrolig smaksrikt kjøtt. Jeg har til og med begynt å venne meg til rosenkålen, selv om det sitter langt inne. Kirsebær & fersk 2002 Pommard fra Montille kan ikke gå feil. |
2002 Pierre-Yves Colin-Morey Meursault les Perrières viser en veldefinert og ren nese med hvite blomster og mineralitet mot kalk samt hint av anis med lufting. Saftig og frisk, rik og dyp frukt, perfekt syre og flott lengde. Flott fatbruk. Trekkes kun for merkbar alkohol. Drikk nå - 2020. (92) 2002 Domaine de Montille Pommard les Pezerolles er selvsagt ikke moden. Jeg har BTW aldri hatt en moden Montille. Elegant nese med kjølig rød transparent pinot frukt. Her er det primærfrukt og minimal utvikling. Meget ren og lett i munnen med stram frukt mot kirsebær. Fresh syre og finstøvete tanniner. En av de klareste og reneste viner på lang tid uten å bli banal. Drikk 2020-2025. (91)
Bringebærsuppe, kokkosis, pistasjamandine & koriandersukker. Hva skal man si? 1983, 1986, 1988 og 1990 har for meg alltid vært store viner fra Château d'Yquem. 2001 kan gjøre de fleste stumme, men etter 1928 og 1959 for noen uker siden så blir ikke fersk d'Yquem helt det samme. Château d'Yquem 1983 virker nesten som en light utgave. Noe Kari Jaquesson anbefaler etter utførelse av det jeg har hørt går under navnet fitness. Igjen er det slik at denne vinen burde ha vært 5-6 timer i en dekanter. Det skjer desverre sjelden når den bestilles av en restaurantliste. For hvert tiende minutt i glasset kunne jeg merke at vinen ble friskere. Det virker som syren er reddere for rask oppstigning til overflaten enn ferske dykkere. Bemerkelsverdig identisk med crème brulee på duft samt tørket aprikos og fersken. Mangler noe intensitet for å være kandidat til toppen av pallen. Medium fyldig i munnen og sammenlignet med 1928 er den tynn. Smaksmessig løfter den seg kraftig i kombinasjon med bringebærsuppen. Jeg tror desverre at budsjettet neppe gjør den til fast følge når denne type suppe serveres. Jeg skulle ha likt å vite om 1928 oppførte seg på samme måte ved alder 27 år. Tar d'Yquem på vekt ved enn viss alder og når merker man sensorisk den utrolige syren som 28 & 59 fremviste? Drikk ?? (92 nå)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar