Perrier-Jouët etablert i 1811 av Pierre-Nicolas-Marie Perrier har vel de siste årene hatt et rykte for å ikke være blant de beste champagnene, noe av skylden for dette kan nok legges på den litt "harry" flasken på bildet. Kredit skal de ha for den første "tørre" champagnen sluppet i 1854. Charles Perrier var også i front ved å introdusere champagner fra en årgang samt merking av etiketten med navn på vinmark etc. Designen av "blomsterflasken" baserer seg på funnet av en flaske datert 1902 og dekorert av glassmakeren Emile Gallé. Etter 60 år bortgjemt på loftet ga den inspirasjon til første årgangen av Belle Epoque i 1964 som ble lansert i 1969. Den normale blenden er 50 % chardonnay, 45 % pinot noir og 5 % pinot meunier. 2002 Perrier-Jouët Champagne Belle Epoque med en dosage på 9 g/l overrasket meg med en delikat floral nese med sitrus og hint av anis. Livlig skummende mousse med elegant frisk og svakt kremete frukt og flott balanse. Dette er abosolutt ingen power-champagne. Flott lengde med svakt bitter og spicy avslutning. Drikk nå - 2020. (93+) 1976 Perrier-Jouët Champagne Belle Epoque. Moden nese, men ikke overmoden med gule epler, vanilje, knust stein og hint av "sherry" som blåste bort med lufting i glasset. Mousse mot skum. Flott syre. Årgangstypisk rik, men ikke i klasse med Krug og Taittinger Comtes. Kirsebær, moreller og søtlig tørket krydder. Svak bitter finish. Ble renere og mer veldefinert med lufting og hadde nok tjent på å bli konsumert over lang tid. Drikk nå-2015. (92)
1982 Laurent-Perrier Champagne Grand Siècle Cuvée Alexandra var fjerde årgangen produsert av denne vinen. Roser, godt modne jordbær & snev av kaffe + svak tobakk på duft. Frukt eksplosjon i munnen, meget konsentrert og intens. Flott syre og meget lang. Tørker svakt helt på slutten. Går mot plommer med lang lufting i glasset. Just love it! Drikk nå. (94+) 1990 Veuve Clicquot Ponsardin Champagne Brut Rosé Vintage (Reserve). Jordbær med hint av sopp og tobakk på duft. Syrefrisk og stram i munnen med medium lengde. Blir noe anonym ved siden Perrier 82. Jeg tviler på om denne blir noe bedre ved ytterligere lagring. Drikk nå. (89)
1983 Domaine de Chevalier Blanc kommer fra en vinmark som i dag er på 4,5 hektar plantet med 70 % sauvignon blanc og 30 % semillon. I 1983 var størrelsen 3 hektar og 1 hektar måtte omplantes i 1985 etter store frostskader. Kvaliteten på den hvite vinen følger sjelden den røde siden druene plukkes ca 2 uker tidligere og er dermed er mindre utsatt for de høstlige regnbygene kombinert med frost. Dette er spesielt viktig for Domaine de Chevalier sidene dette slottet har et mikroklima som er meget utsatt for tidlig frost. Fermentasjon i 30 % nye fat og en total produksjon på 18 000 flasker mot 100 000 for den røde. Domaine de Chevalier holdes av Clive Coates MW som en av de tre beste røde i Graves sammen med Château Haut-Brion og Château La Mission Haut-Brion. 1983 Blanc har en fascinerende kompleks nese som varierer med lufting i glasset. Minner meg om regnvåt oljehyre, voks, vanilje, marsipan, stikkelsbær, te, lanolin, gress etc. Her dukker det opp de merkeligste aromaer etter hvert som vinen får utvikle seg i glasset over en time. Konsentrert og rik i munnen med grapefrukt, flott syre og bra lengde. Tørker svakt på slutten. Virker strammere og friskere enn tidligere flasker. Det drikkes for lite hvit Bordeaux. Drikk nå - 2020. (92)
1996 Domaine Gerard Duplessis Chablis les Clos burde ut fra årgangen være et høyrisikoprosjekt, men her var det ikke mye oksidasjon. Dette er faktisk den reneste 1996 jeg har hatt fra områdene som er verst utsatt for oksidasjonsdjevelen. Duplessis er derimot offer for en høy feilrate når det gjelder korkproblemer og sliter med en del retur på Vinmonopolet. Vinmarken er vel den beste i Chablis og gir viner som krever lang lagring. Duplessis sin druer kommer fra midtstykket av Clos og vinstokkene ble plantet i 1966. Min beste chablis er fortsatt hans Clos 1975 som neppe vil bli overgått på en stund. Den viste også at "hysteriet" rundt gamle vinstokker ikke alltid er rotfestet i virkeligheten. Tradisjonell stil med eikefat opp til 6 år gamle og lang tid på tank etter oppholdet på fat. Maskinell innhøsting bortsett fra i les Clos. Det sies at le Clos fra Gerard Duplessis sitt fødeår 1947 fortsatt er en stor vin. 1996 les Clos åpnet som de fleste chabliser over 10-15 år med en merkelig aroma og i dette tilfellet blomkålsuppe. Etter 5-6 minutter faded kålen bort i en havbølge - bokstavelig talt - sjø, tang, østers, brakkvann og en dose anis ga en intens duft fra glasset. Konsentert og rik frukt i munnen med flott lengde og ekstremt mineralsk avslutning mikset med frisk lime. Drikk nå - 2020. (93+) Vinmakeren selv på bildet over sies å prise røkt norsk villaks i kombinasjon med Chablis. Merk villaks dersom det finnes noen under 30 år som leser dette.
2004 Domaine Leflaive Chevalier Montrachet snek seg unna kameraet, men fikk følge av vertskapets eminente fiskesuppe som var lettere krydret enn vanlig for anledningen. En perfekt match til den friske Leflaiven. 2004 er den ultimate "sommelier" årgangen. Drikker fantastisk bra nå og vil sikkert gjøre det i lang tid fremover. Ingen grunn til å vente. Intens floral mot hvite blomster og hint av anis. Syrefrisk, lang, elegant, stram hvit mineralglasert frukt, røk og svak tørking på finish. Friskere enn Olden! Denne årgangen blir bare annerledes med lagring, men neppe bedre. Greit mens man venter på 2005. Drikk nå - 2020. (95)
Tid for en "blinder". En ting er som regel sikkert - man kan forvente seg noe sært. Klassisk søt moscato på duft og da var det bare å tippe 1986 siden det var det særeste jeg kunne tenke meg eksisterte på det norske Vinmonopolet. Bingo!! Ikke ofte jeg drikker 24 år gammel moscato. Det har hendt, men sjelden med suksess. Lett boblende i munnen, fyldig, eplejuice, kanel, rosin og faktisk ok syre. Litt auslese følelse over denne. Bra lengde. Med tid i glasset kommer det en aroma mot dill som signaliserer at dette er drikk NÅ. (88) Vinen er så vidt jeg vet tatt inn i et parti på ca 900 flasker der mer enn halvparten har gått til et pol i Rogaland! Bera Azienda Agricola holder til i Neviglie i Piemonte og begynte først tidlig på 80-tallet med tapping av egne viner på flasker. Før den tid solgte de druene. De har 30 hektar vinmark der 40 % er plantet med moscatodruer. Moscatoen deres er mye mer konsentrert enn hos andre produsenter samtidig som den har ok syre. En absolutt bra produsent!!
Chateau Cheval Blanc 1986 er ikke den dyreste årgangen i vinbutikkene fra dette slottet siden prisbestemmende Robert Parker har holdt seg lavt på 90-tallet i score. Nå har han ikke smakt denne vinen siden 1998 og burde kanskje oppdatere smaksnotatet sitt der han blant annet skriver "the more reserved, tannic, and backward 1986". Denne flasken var av topp kvalitet, men viste ingen tannisk og "astringent" vin. En sødmefull mektig nese med opulent mørk frukt, krydder og snev av animalske aromaer. Meget konsentrert i munnen med åpen dekadent frukt, sjokolade, tobakk og "bløt" tekstur. Nedslipt tanninstruktur som burde være helt malt ned om 4-6 år. Flott lengde. Vinens svar på foie gras, men det betyr også at dette er ingen vin de fleste ville ønske å drikke hver dag. Det blir nesten litt for mye av det gode. Drikk nå - 2030. (95)
1959 Maison Leroy Grands-Echezeaux var "the centerpiece" i smakingen. Jeg har hatt denne en gang før og vinen står vel ennå på toppen av pallen i klassen rød burgunder. Lalou Bize-Leroy er fortsatt ansvarlig for négocianten Maison Leroy selv om hun startet Domaine Leroy i 1988. Maison Leroy ble stiftet av Lalous oldefar i 1868 og hennes far begynte å bygge opp lageret av gamle viner fra og med årgangen 1919. Det finnes fortsatt flasker for salg av 1919 fra kjelleren som ingen helt har full oversikt over, men som er antatt å inneholde ca 1 000 000 flasker. Lalou smaker seg gjennom et utvalg av lageret en gang i året og bestemmer hva som skal slippes. Det er ikke mange år siden den fabelaktige 1964 Grands-Echezeaux ble sluppet på markedet, men den er ikke helt på høyden med 1959. Absolutt perfekt fyll på denne flasken. Moden intens, men elegant og luftig klassisk pinot nese med tørr skogbunn, sødmefulle markjordbær + en dråpe balsamico samt hint av tobakk og pepper. Intens i munnen med utrolig lengde, finstøvede tanniner og perfekt balanse. Luftig og lett, men samtidig aromatisk angripende. Den aller første flasken hadde nok mer frukt og var mindre utviklet, men jeg klager ikke. Frukten minner mest om en variant av gule plommer mikset med kirsebær. Drikk nå. (96)
1975 Jos. Christoffel Jr. Erdener Treppchen Auslese *****. Tidligere erfaringer fra denne produsenten i 1975 har vært Ürziger Würzgarten Auslese *** og Riesling Auslese Eiswein Ürziger Würzgarten. Vingården drives nå av Karl-Josef med kallenavnet KaJo som er i 70 årene og overtok ansvaret sammen med sin avdøde bror tidlig på 50-tallet. Vinmarkene er på 2,2 hektar med Erdener Prälat, Ürziger Würzgarten og Erdener Treppchen. KaJo er blant de siste som høster i Mosel, men er ingen tilhenger av botrytis. Vinene reflekter også årgangens særegenhet og derfor laget han nesten bare auslese i 2003 og 2006 mens kjølige 2004 ble dedikert til kabinett and spätlese. Det brukes et stjerne system for å differensiere mellom kvaliteten på auslesene. To stjerner er ‘feine’ og tre er ‘feinste’ auslese. Man bør også følge med på AP nummeret da KaJo av og til flasker forskjellige fat av samme vin separat. Jeg har ikke så detaljerte notater fra denne vinen, men fant en utrolig friskhet, mengder av ananas og friske gule epler. Flott lengde og sublim syrestruktur. Mye av sødmen er sensorisk borte og det er ingen fare å matche vinen mot andre retter enn dessert. Fisk med karrisaus er det perfekte. Drikk nå - 2020. (94)
Det er ikke hver dag jeg smaker 1971 Hessische Staatsweingüter Kloster Eberbach Bensheimer Streichling Trockenbeerenauslese. Minuset var at vinen ikke ble dekantert og luftet minst 5-6 timer i forveien. Farge mørk/brun. Startet som PX med syre. Masser av rosiner, svisker, krydder, melasse og syre et sted begravd i dypet. Med lufting i glasset kunne man ane at syren sensorisk boblet sakte frem til overflaten. Jeg venter på en oppdatering fra han som tok siste slanten med hjem for en test neste dag. Drikk nå - 2040. (91?)Under en av de få gjenlevende transformers fra Frank sin legendariske samling som nå er transformert til vinflasker i kjelleren. Et klokt valg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar