Cantina Lungarotti, beliggende i Torgiano - Umbria, hadde rundt 1985 en kapasitet til å lage ca. 660 000 kasser vin, men produserte bare rundt 200 000 kasser der vinen Rubesco utgjorde 70 000 - 80 000 kasser. Slike volum var sjelden ensbetydende med kvalitet i Italia for 25 år siden, spesielt når Lungarottis avkastning på den tiden var ca. 70 hl/ha for sangiovese. Sheldon Wasserman skrev dog i 1985 følgende: "Rubesco, for as long as we can remember, has been an underrated wine. While it does receive some recognition today, when you compare its quality to other wines at the same price level, its fine value is even more obvious. And it challenges many that are priced much higher." Riservaen ble laget første gang i 1964 og utgjør mindre enn 10 % av det totale volumet av Rubesco (kilde Wasserman, men etter min kalkulator er tallet mindre enn 1 %); fikk 18 måneder på fat - en mindre andel var nye barrique - i dag er nok den andelen større. Laget av en blend med 65 % sangiovese og 35 % canaiolo nero og av og til 5 % andre røde druer. Når Wasserman i november 1984 smakte en av de 13 250 flaskene fra 1977 skrev han følgende notat: "Slightly floral aroma with notes of oak and fruit; a bit light in body, very well balanced, young, but quality is evident, an elegant wine. **(*). Jeg tok i midten av juli med en magnum Lungarotti Rubesco Riserva vigna Monticchio 1977 til Trattoria Coccinella i Serravalle Langhe. De gamle årgangene og spesielt 1975 og 1971 er kjent for sin lagringsevne. 1977 minnet på duft mye om en stram burgunder, men mer en klassisk godt moden Bordeaux i munnen. Kirsebær, jord og hint av sopp og tørr skogbunn på duft. Frisk og stram i munnen - minnet mye om Château Léoville Poyferré 1961 - høytonet rød frukt, støvete tanniner, flott syre og en 30 sekunders finish. Her snakker vi nok om en magnumeffekt og jeg tviler på at 0,75 har klart seg like bra. Drikk nå. (90+) Matvin!
Cappellano hadde laget en tørr Brachetto i 1974 med 12,5 %alkohol. Den var ikke død - dog på god vei - dominert av godt modne plommer, røyk, snev av volatile syrer og en dash krydder. For spesielt interesserte.
Kanskje enda mer for spesielt interesserte - Zabaldano Barolo Chinato og Cappellano Barolo Chinato. Begge ca 40 år gamle og Zabaldano med skrukork! Dette er julekrydder på flaske i samspill med moden barolo og tilsatt sukker. Zabaldano hadde definitivt mest sødme, mens Cappellano nærmet seg gammel dansk og var meget stram og medisinal. Allehånde, nellikspiker, kanel, stjerneanis, gurkemeie, kardemomme, ingefær og hvem vet hvilke andre krydder som ble tilsatt i henhold til de ytterst hemmelige oppskriftene. Vi prøvde en sjokoladedessert som match og det funket på et vis, men ferskere chinatoer går bedre.
 |
| Baron Refstad @ Tenuta il Sogno virket fornøyd. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar